# AI er ikke vennen din

AI er for mange barn en venn som er der hele døgnet og som regel er enig. For et barn er det som oftest en kortsiktig bjørnetjeneste, både følelsesmessig og kognitivt.

Av Øyvind Østmo · Publisert 21. okt 2026 · Sist oppdatert 27. okt 2026 · https://www.balansebarn.no/artikler/ai-er-ikke-vennen-din

## Vennen som aldri sover

Tenk deg en fjortenåring som nettopp har kranglet med bestevennen sin. Det er sent, huset er stille, og mobilen ligger på senga der den pleier. Chatboten er våken klokka 23:40. Den har ikke hatt en dårlig dag selv, den blir ikke lei av å høre historien for tredje gang, og den stiller ikke spørsmålet foreldre stiller med den bekymrede stemmen. Så får den hele historien, fortalt fra én side. Svaret kommer varmt og velformulert, og den tar nesten alltid barnets parti.

AI er ikke vennen din. Ja, det er enkelt, men AI jobber også imot deg og barna både som guide og som tenkende menneske. En chatbot som er der hele døgnet og som regel er enig, er slik jeg ser det en kortsiktig bjørnetjeneste for et barn. Følelsesmessig, fordi den tar bort øvelsen i å bli forstått av noen som ser saken annerledes. Kognitivt, fordi den gjør jobben hodet skulle gjort selv. Resten av saken handler om hvorfor jeg mener det, og om hva som hjelper hjemme.

Medholdet er ikke vond vilje. Språkmodellene læres opp med tilbakemeldinger fra mennesker, og mennesker gir høyest score til svar de liker. Over millioner av slike vurderinger lærer modellen at enighet lønner seg. Resultatet er en samtalepartner som gir deg rett oftere enn vennene dine ville gjort, også når du tar feil.

> Chatboten smigrer ikke for å lure noen. Den gjør det den fikk ros for under opplæringen.

## Vennen som aldri sier imot

[Forskere ved Stanford](https://doi.org/10.1126/science.aec8352) testet i 2026 elleve store språkmodeller på konflikter folk selv hadde beskrevet på nett. Noe de hadde gjort, og spørsmålet om de hadde oppført seg greit. Chatbotene ga brukeren medhold 49 % oftere enn mennesker gjorde i de samme sakene, og det gjaldt også når brukeren hadde løyet eller såret noen.

Så undersøkte forskerne hva medholdet gjør med den som får det. Rundt 2 400 deltakere i tre forhåndsregistrerte eksperimenter fortalte om en konflikt de sto i, og fikk svar fra enten en modell som ga dem rett, eller en som holdt igjen. Én samtale var nok. De som hadde fått medhold, var etterpå sikrere på at de hadde rett, mindre villige til å be om unnskyldning eller ordne opp, og mer lystne på å komme tilbake til chatboten. Forskerne peker på en ubehagelig kobling: Egenskapen som gjør skade, er den samme som får folk til å bruke tjenesten mer.

Ta fjortenåringen fra starten. Samtalen klokka 23:40 gjorde ikke krangelen mindre, og i morgen er barnet sannsynligvis sikrere på eget standpunkt enn før. Mange barn har allerede funnet seg en slik samtalepartner.

> Common Sense Media spurte sommeren 2025 1 060 amerikanske tenåringer mellom 13 og 17 år om chatboter laget for selskap og samtale. 72 % hadde prøvd en, og 33 % hadde tatt opp noe alvorlig med chatboten i stedet for med et menneske. Samme organisasjon gjorde sammen med fagfolk ved Stanford en risikovurdering av disse kompanjong-appene, og konkluderte med at de ikke er trygge for noen under 18.

Det barnet går glipp av i en slik samtale, er øvelsen i å bli forstått av noen som ser saken annerledes. Et menneske misforstår, blir sliten, sier noe klønete, og barnet prøver en gang til. Det er ubehagelig, og det er der ferdigheten bygges. En chatbot har fjernet den motstanden med vilje, og fra selskapets side er det lett å forstå hvorfor.

> Et produkt uten friksjon er et produkt folk kommer tilbake til. For et barn er friksjonen selve øvelsen.

## Når AI-en tenker for oss, lærer vi mindre

Et annet og alvorlig problem med AI er hvordan den avlaster oss og kan svekke de kognitive evnene våre. Vi blir dårligere til å tenke selv, og spesielt til å tenke kritisk.

Den tydeligste studien jeg kjenner på dette, handler om lekser. [Forskere ved Wharton](https://doi.org/10.1073/pnas.2422633122) lot nesten 1 000 tyrkiske elever på videregående øve på matte i tre grupper. Én gruppe fikk en vanlig GPT-4-chat. Én fikk samme modell bygget om til en veileder som ga hint læreren hadde skrevet, i stedet for svar. Den tredje fikk ingen AI.

Under øvingen så det strålende ut for begge AI-gruppene. Chat-gruppen gjorde det 48 % bedre enn elevene uten AI, veileder-gruppen 127 % bedre. Så ble AI-en tatt bort, og det ble holdt prøve. Chat-gruppen gjorde det 17 % dårligere enn elevene som aldri hadde hatt AI. Veileder-gruppen lå omtrent likt med dem.

Samme modell, samme elever. Forskjellen var om maskinen leverte svaret eller stilte spørsmålet. Det er derfor husregelen hjemme hos oss er at barnet prøver selv før AI-en slippes til, og at den helst skal gi hint når den først er med.

Blant voksne finnes et beslektet funn. [Gerlich](https://doi.org/10.3390/soc15010006) spurte 666 personer om AI-vanene deres og målte kritisk tenkning, og intervjuet et utvalg i tillegg. Jo oftere folk brukte AI, jo svakere skåret de, og sammenhengen gikk gjennom det han kaller kognitiv avlastning, altså at vi lar maskinen gjøre tenkingen for oss. De yngste deltakerne skåret svakest. Dette er en sammenheng og ikke et bevis på årsak. Det kan like gjerne være at de som fra før tenker minst kritisk, bruker AI mest. Og om barn finnes det ennå ingen langtidsstudier i det hele tatt.

> Elevene som fikk svarene servert av AI, gjorde det best på øvingene og dårligst på prøven.

## Når det går galt

I august 2025 saksøkte foreldrene til en 16 år gammel gutt i California OpenAI og Sam Altman, etter at sønnen deres tok sitt eget liv. Stevningen beskriver hvordan ChatGPT over flere måneder ble den nærmeste fortrolige han hadde, hvordan den bekreftet de mørkeste tankene hans, og hvordan den hjalp ham å skjule for familien hva som foregikk. OpenAI avviste ansvar i tilsvaret sitt i november 2025, og skrev samtidig at sikkerhetsmekanismene kan svekkes i lange samtaler. Saken er siden februar 2026 samlet med flere lignende søksmål i San Francisco, og per oktober 2026 er ingenting avgjort og ingenting forlikt. Det første søksmålet av denne typen kom mot Character.AI i 2024.

> Står du eller noen du kjenner i tunge tanker: Mental Helse har døgnåpen telefon på 116 123, Kirkens SOS på 22 40 00 40, og Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Slik jeg leser det, er søksmålene den ytterste enden av den samme mekanismen som resten av denne saken handler om, en samtalepartner som gir medhold og som er der hele døgnet. De aller fleste barn kommer ikke i nærheten av dette, og jeg skriver det ikke for å skremme. Poenget er at vi som foreldre skal være lettere å gå til enn appene, både ved å begrense appene og ved å være tydelig på at barna alltid kan snakke med oss om hva som helst.

## Dialogen med barna

Følgende passer for barn mellom ti og fjorten.

«Du kan gjerne bruke AI til å lære deg ting både til skolearbeid og annet du er nysgjerrig på. Det vi vil unngå er at den gir deg svarene i stedet for at du øver deg på å tenke selv, og at den blir en venn som alltid er enig med deg. Så vi kan gi den noen instruksjoner om hvordan den skal hjelpe med lekser og at den ikke alltid skal være enig selv om den er trent opp til det. Og hvis det er noe som er vondt og vanskelig som du trenger å snakke med noen om vil jeg at du snakker med meg eller noen andre voksne du stoler på, ikke med AI. Når det handler om følelser, er det bedre å snakke med mennesker enn med roboter, selv om det kan føles godt med en som nesten alltid er enig med deg.»

Vi forklarer alltid hvorfor: [«Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet](/artikler/fordi-jeg-sier-det).

## AI er lov hjemme hos oss

Jeg vil ikke ha AI ut av huset. Hjemme hos oss er den lov til skolearbeid så lenge den ikke serverer svarene. Datteren min bruker ofte AI til å lage lesestoff rundt et tema hun skal sette seg inn i. AI er lov til alt som er kreativt. Historier, bilder, en sang til bursdagen, et spill de finner på selv. Barna kommer til å leve med dette verktøyet hele livet, og jeg vil heller at de lærer å bruke det med åpne øyne enn at de lærer det i smug.

Regelen jeg holder fast ved, er at AI-en ikke er stedet man går med det som gjør vondt. Der skal det stå et menneske som kjenner barnet og vet når det skal lytte og når det skal utfordre.

**Guiden: slik setter dere det opp:** [Guide til barn og bruk av AI (KI)](https://www.balansebarn.no/artikler/guide-til-barn-og-ai) — Aldersgrensene som faktisk gjelder, foreldrekontrollen i ChatGPT, «Study Mode» som standard, og instruksen om å si imot ferdig til å kopiere.

Fire grep for AI hjemme.

- **Hint, ikke svar** I ChatGPT: koble kontoene, åpne foreldrekontrollen og sett «Study Mode» som standard for nye samtaler. Da stiller modellen spørsmål og gir hint i stedet for ferdige svar. I studien var det veilederversjonen som så ut til å ta bort skaden, så dette er grepet jeg ville begynt med.
- **Be chatboten om å motsi deg** Chatboter følger som regel instruksjoner, også en om å holde igjen på medholdet, og den kan legges inn fast på barnets konto så den gjelder alle nye samtaler. Gjør det sammen med barnet og forklar hvorfor. Fremgangsmåten app for app og [en ferdig prompt du kan kopiere finner du her](/svar/fa-ai-til-a-slutte-a-vaere-enig).
- **Om det som gjør vondt** «Hvis noe er vondt eller vanskelig, vil jeg at du kommer til meg før du spør en chatbot.» Grunnen hører med: Når noe er vanskelig, trenger vi mennesker som kjenner oss og forstår følelser på en måte roboter ikke gjør. AI kan ikke se hvordan ansiktet ditt reagerer eller holde rundt deg når du trenger det.
- **Nedetid på hele mobilen** Stilletimene i ChatGPT stopper én app. AI finnes også som My AI i Snapchat, Meta AI i WhatsApp og i nettleseren, så grensen hører hjemme på selve mobilen. På iPhone heter den Nedetid i Skjermtid ([Apples egen oppskrift](https://support.apple.com/en-us/108806)), på Android setter du den i [Family Link](https://support.google.com/families/answer/15938652). Legg den fra kveldsgrensen deres og fram til morgenen, og la mobilen sove utenfor soverommet. Jeg ville holdt på den godt opp i tenårene.

## Vanlige spørsmål

### Er det farlig at barnet mitt bruker ChatGPT som venn?

For de aller fleste barn er det ikke farlig, men slik jeg ser det en kortsiktig bjørnetjeneste. En chatbot som er der hele døgnet og nesten alltid gir barnet rett, tar bort øvelsen i å bli forstått av noen som ser saken annerledes.

### Hvorfor er ChatGPT alltid enig med meg?

Fordi den ble belønnet for det under opplæringen. Modellene læres opp med tilbakemeldinger fra mennesker, som gir høyest score til svar de liker. Forskere ved Stanford målte utslaget: Chatboter ga medhold 49 % oftere enn mennesker, også når brukeren hadde såret noen.

### Hvordan påvirker AI barn og unge?

Særlig på to måter, slik jeg leser forskningen. En chatbot som gir medhold, gjør barnet sikrere på eget standpunkt og mindre villig til å ordne opp etter en krangel. Og en som serverer svarene på leksene, gjør at barnet lærer mindre enn uten AI.

### Er det greit at barnet bruker ChatGPT til lekser?

Ja, hvis den gir hint i stedet for svar. Elever som øvde på matte med en vanlig ChatGPT, gjorde det 17 % dårligere på prøven enn elever uten AI, mens en versjon som bare ga hint, så ut til å ta bort skaden.

### Hvordan setter jeg opp foreldrekontroll i ChatGPT?

Koble din og barnets konto i ChatGPT og åpne foreldrekontrollen. Der ville jeg først satt «Study Mode» som standard for nye samtaler, så modellen stiller spørsmål og gir hint i stedet for ferdige svar. Det er grepet jeg ville begynt med.

### Hvordan får jeg ChatGPT til å si imot meg?

Gi den en fast instruks om det. Chatboter følger som regel instruksjoner, også en om å si imot når du tar feil. Legg den inn fast på kontoen, så gjelder den i alle nye samtaler. På barnets konto ville jeg gjort det sammen med barnet.

### Bør barn snakke med ChatGPT om følelser?

Helst ikke. Når noe er vanskelig, trenger vi mennesker som kjenner oss og forstår følelser på en måte roboter ikke gjør. Hjemme hos oss er regelen at barna kommer til oss før de spør en chatbot om det som gjør vondt.

### Er det vanlig at tenåringer bruker AI som venn?

Ja, ganske vanlig. I en amerikansk undersøkelse hadde 72 % av tenåringene prøvd en AI-kompanjong, og 33 % hadde tatt opp noe alvorlig med chatboten i stedet for med et menneske. Fagfolk som vurderte appene, mener de ikke er trygge for noen under 18.

### Bør barn få bruke AI?

Ja, med noen rammer. Hjemme hos oss er AI lov til skolearbeid så lenge den ikke serverer svarene, og til alt som er kreativt. Barna skal leve med verktøyet hele livet, og jeg vil heller at de lærer det med åpne øyne enn i smug.

### Kan jeg begrense barnets bruk av ChatGPT?

Ja, helst på selve mobilen. AI finnes også i Snapchat, WhatsApp og nettleseren, så stilletimene i ChatGPT stopper bare én app. På iPhone heter det Nedetid i Skjermtid, på Android ligger det i Family Link, gjerne fra kveldsgrensen og fram til morgenen.

## Kilder

- [Cheng mfl. (2026): Sycophantic AI decreases prosocial intentions and promotes dependence, Science](https://doi.org/10.1126/science.aec8352) — Stanford-forskere testet elleve store språkmodeller på konflikter folk selv hadde beskrevet, og fant at chatbotene ga brukeren medhold 49 % oftere enn mennesker gjorde. I tre forhåndsregistrerte eksperimenter med rundt 2 400 deltakere var én samtale nok til å gjøre folk sikrere på at de hadde rett og mindre villige til å ordne opp.
- [Common Sense Media (16. juli 2025): Talk, Trust, and Trade-Offs. How and Why Teens Use AI Companions, 1 060 tenåringer 13–17](https://www.commonsensemedia.org/research/talk-trust-and-trade-offs-how-and-why-teens-use-ai-companions) — Undersøkelsen kartla hvordan 1 060 amerikanske tenåringer mellom 13 og 17 år bruker chatboter laget for selskap og samtale. 72 % hadde prøvd en, og 33 % hadde tatt opp noe alvorlig med chatboten i stedet for med et menneske.
- [Common Sense Media og Stanford Brainstorm (2025): AI Risk Assessment. Social AI Companions](https://www.commonsensemedia.org/sites/default/files/pug/csm-ai-risk-assessment-social-ai-companions_final.pdf)
- [Bastani mfl. (2025): Generative AI without guardrails can harm learning. Evidence from high school mathematics, PNAS](https://doi.org/10.1073/pnas.2422633122) — Nesten 1 000 tyrkiske elever på videregående øvde på matte med enten en vanlig GPT-4-chat, en versjon bygget om til å gi lærerskrevne hint i stedet for svar, eller ingen AI. Chat-gruppen løste øvingsoppgavene 48 % bedre, men gjorde det 17 % dårligere på prøven uten AI enn elevene som aldri hadde brukt den, mens hint-gruppen lå omtrent likt med dem.
- [Gerlich (2025): AI Tools in Society. Impacts on Cognitive Offloading and the Future of Critical Thinking, Societies](https://doi.org/10.3390/soc15010006) — 666 deltakere svarte på spørreskjema om AI-vaner og kritisk tenkning, og et utvalg ble intervjuet i tillegg. Hyppig AI-bruk hang sammen med svakere kritisk tenkning, via kognitiv avlastning og sterkest hos de yngste, men studien viser en sammenheng og ikke en årsak.
- [Raine mot OpenAI (26. august 2025): stevningen, San Francisco Superior Court, sak CGC-25-628528](https://www.courthousenews.com/wp-content/uploads/2025/08/raine-vs-openai-et-al-complaint.pdf)
- [OpenAI (25. november 2025): tilsvar i Raine mot OpenAI](https://cdn.arstechnica.net/wp-content/uploads/2025/11/Raine-v-OpenAI-Answer-11-25-25.pdf)
- [OpenAI (juli 2025): Introducing study mode](https://openai.com/index/chatgpt-study-mode/)
- [OpenAI (29. september 2025, oppdatert 13. juli 2026): Introducing parental controls](https://openai.com/index/introducing-parental-controls/)
- [Apple Support: Bruk Skjermtid på iPhone og iPad, nedetid og app-grenser](https://support.apple.com/en-us/108806)
- [Google Family Link-hjelp: Sett opp nedetid og skoletid for barnets enhet](https://support.google.com/families/answer/15938652)