# Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?

Vær konsekvent. Et barn som opplever at mas ikke virker, vokser gradvis inn i smartere spørsmål og argumentasjon.

Av Øyvind Østmo · Publisert 1. aug 2026 · Sist oppdatert 23. okt 2026 · https://www.balansebarn.no/artikler/mas-og-sutring-om-skjerm

## Mekanismen som gir mer mas

Mas. Grøss. Sutring. Grøss. Alle foreldres mareritt. For å begynne å få slutt på maset, er det først viktig å forstå mekanismen som leder til *mer* mas.

I et eksperiment på noe så lite som blunkereflekser viste [psykologen Humphreys allerede i 1939](https://doi.org/10.1037/h0058138) at atferd som belønnes bare av og til, er langt vanskeligere å avlære enn atferd som belønnes hver gang. Funnet har fått sitt eget navn, «the partial reinforcement extinction effect».

Det er den samme mekanismen som gjør en feed vanskelig å legge fra seg. En belønning som kommer av og til, uten at du kan forutsi når, sitter hardere enn en som kommer hver gang. Det er tredje steg i Hooked-modellen, samme mekanisme som i en spilleautomat. Et «nei» som av og til blir til «ja», trener maset på nøyaktig samme måte.

Sett fra barnets side er det helt logisk. Har maset virket én gang, finnes det en sjanse, og hjernen leter etter den sjansen like iherdig som den leter etter neste gode video i feeden. Barnet gjør bare det som har lønt seg før.

## Ikke streng, bare forutsigbar

Det viktigste rådet er å være konsekvent. Ikke streng, bare forutsigbar. Og hvis du klarer, leverer du beskjeden med ro og selvfølgelighet. Et nei med hevet stemme har allerede gitt maset noe, nemlig en reaksjon.

[Psykologen Gerald Patterson](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5722258/) viste at når foreldre gir etter for mas og sutring, belønnes begge parter. Barnet får viljen sin, og forelderen får fred. Han kalte det «the reinforcement trap». Barnet lærer at mas virker, forelderen lærer at det å gi etter gir ro, og neste gang starter begge litt nærmere samme utfall. Det er en av de best dokumenterte mekanismene i forskningen på foreldre og barn.

[Gardner](https://doi.org/10.1007/BF00913796) gikk et skritt nærmere og observerte småbarnsfamilier hjemme hos dem selv, med blikket på hva som skjedde i konfliktene. Foreldre til barn med atferdsvansker lot langt oftere være å følge opp sine egne beskjeder. Inkonsekvens og konfliktnivå i familien hang tett sammen.

Slik jeg leser de to studiene, handler de om samme ting fra to kanter. Patterson forklarer hvorfor det er så lett å gi etter, og Gardner viser hva som ser ut til å følge med over tid. Ingen av dem beviser at inkonsekvens skaper vanskelige barn. Det kan like gjerne gå motsatt vei, at et barn med mye motstand sliter ut foreldrenes konsekvens. Men lagt sammen med Humphreys gir de meg et tydelig svar på hvor jeg skal legge innsatsen.

> Gir du etter én gang av ti, har du ikke vært konsekvent ni ganger. Du har lært barnet at ti forsøk kan lønne seg.

## Svarene jeg bruker hjemme

Svarene jeg bruker hjemme, og som har holdt seg fra barnehagealder til tenår:

- **Mas.** «Har du noen gang fått noe når du maser?» eller «Jo mer du maser, jo mindre får du.» Begge virker overraskende godt, men bare så lenge de er sanne. Første gang maset vinner, er setningene verdiløse.
- **Sutrestemme.** Jeg er allergisk mot «sutrestemme», som mange barn, inkludert mine, tar med seg helt inn i tenårene. Med litt humor har jeg alltid sagt: «Jeg forstår ikke sutrestemme, så du må nesten prøve igjen med vanlig stemme.» Da får barnet en vei ut som ikke er et nederlag.

Det første svaret er et spørsmål, og barnet kan faktisk svare på det. Et barn som har mast i fem år uten å få noe ut av det, kjenner svaret godt, og det er noe annet å si det selv enn å få det servert. Det andre er informasjon om hvordan ting fungerer hos oss, og informasjon tåler å gjentas på en måte kritikk ikke gjør. «Nå maser du igjen» er kritikk, og barnet går i forsvar. «Jo mer du maser, jo mindre får du» er en regel, og en regel kan barnet forholde seg til.

Sutrestemmen er sjelden et valg. Den kommer av seg selv når noe kjennes urettferdig. Beskjeden om å prøve igjen med vanlig stemme sier ikke at ønsket er feil, bare at kanalen er stengt. Barnet kan prøve igjen uten å ha tapt noe, og ganske ofte blir ønsket litt mindre når det må settes ord på. Tonen avgjør om det virker, så jeg prøver å si det med et smil.

## Gode ledere følger ikke regler blindt

Ting er sjeldent svart/hvitt, og som gode ledere skal vi ikke følge regler blindt. Hvis vi i en situasjon ser at her gir det faktisk mening å gjøre et unntak, kan vi gjøre det. Da anbefaler jeg å «gjøre en sak ut av det» og forklare barnet akkurat hvorfor du mener det er riktig å gjøre et unntak denne gangen, og at du forventer at det ikke skal føre til mas neste gang. Der har jeg gjentatt samme formel utallige ganger: Mer mas = Få mindre.

Hvis du lukter en selvmotsigelse i forrige avsnitt, så skal jeg forklare unntaket. Når jeg innser at et unntak er på sin plass, gir jeg *ikke* det unntaket hvis det vil bli resultatet av mas, bare hvis det er svaret på et spørsmål. Jeg har flere ganger sagt: «Vet du hva? Hvis du ikke hadde mast, men spurt på en ordentlig måte, hadde jeg faktisk gjort et unntak nå. Men jeg vil ikke at du skal lære deg at mas fører til noe, så du får prøve å bare spørre fint neste gang.»

Den replikken viser barnet at døren faktisk var åpen, og nøyaktig hva som stengte den. Det er en ganske presis leksjon i hvordan man får ting til i livet: Man spør ordentlig, på et tidspunkt som passer, med en grunn. Barn er raske, og hos oss tok det ikke mange runder før spørsmålet kom i en helt annen innpakning.

Så til den delen som er vanskeligst å holde. Konsekvent er lettest å være når du er uthvilt, og maset kommer sjelden da. Jeg tror ikke barna planlegger det, men de kjenner oss, og de merker når motstanden er lav. Det er der et nei glir over i et «ja, ja, greit da», og det er akkurat det jaet som lærer barnet mest. Er du sliten, mener jeg et kort og rolig nei er bedre enn en lang diskusjon du ikke har krefter til å stå i.

> Poenget er ikke å aldri si ja. Det er å ikke si ja fordi barnet maste.

Skal du si ja, så si det med en gang og av en grunn du kan stå for. «Ja, i dag kan du få en halvtime ekstra, for dere har vært ute hele dagen og nå regner det.» Da er det du som har bestemt det, og barnet vet hvorfor.

Og har du allerede gitt etter? Det har alle. Da er det neste svaret som teller, og jeg synes det hjelper å si det rett ut: «I går sa jeg ja da du maste, og det var feil av meg. Fra nå av gjelder det jeg sa.» Barn tåler godt at voksne retter seg selv, og de legger nøye merke til om det nye holder.

## Grensen trenger fortsatt en grunn

Og grensen skal fortsatt komme med en begrunnelse. Et barn som får vite hvorfor, maser mindre enn et barn som bare får et nei. Et nei uten grunn er bare en vegg, og en vegg kan man prøve å komme rundt. Et nei med en grunn er noe barnet kan være uenig i, og uenighet er starten på en samtale.

> Konsekvens uten grunn er bare makt, og makt slutter å virke omtrent når barnet blir stort nok til å si imot.

Av samme grunn hjelper det sjelden [å ta mobilen i sinne](/svar/hjelper-det-a-ta-mobilen-fra-barnet). Mobilen kommer tilbake, maset kommer tilbake, og det barnet lærte i mellomtiden, var at den sterkeste bestemmer.

Det beste stedet for en skjermgrense er derfor et sted ingen av dere trenger å forsvare den hver kveld. En grense som bor i systemet, satt sammen med barnet, skrur seg på av seg selv klokka 20:30 og trenger ingen forelder som sier nei for tjuende gang. Maset flytter seg fra hver eneste kveld til den ene samtalen der grensen settes, og den kan dere ta uthvilt ved kjøkkenbordet, med grunnen på plass.

På iPhone heter verktøyet Skjermtid, på Android [Family Link](https://www.balansebarn.no/anbefalte-produkter/google-family-link).

## Dialogen med barna

Replikken under passer fra skolealder og oppover, og den har holdt seg hjemme hos oss helt inn i tenårene.

«Jeg sier ikke nei for å være slem. Jeg sier nei fordi vi har en avtale, og en avtale som forandrer seg når noen maser, er ikke en avtale. Spør gjerne én gang hvis du lurer på noe, men mas og sutring kommer aldri til å gi deg noe.»

For de minste holder det med én setning og en voksen som gjør noe etterpå: «Jeg hører deg. Svaret er nei, og det blir ikke ja av at du spør igjen. Kom, så finner vi på noe annet.»

Vi forklarer alltid hvorfor: [«Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet](/artikler/fordi-jeg-sier-det).

## Barnet som slutter å mase, begynner å argumentere

Det fine med å holde linjen er hva som vokser fram i stedet. Et barn som har lært at mas aldri virker, leter etter noe annet som virker, og det som er igjen, er å spørre ordentlig. Velge tidspunktet. Forklare hvorfor. Komme med et forslag som også tar hensyn til det du bryr deg om. Den ferdigheten læres akkurat her, i diskusjonen om en halvtime ekstra på en tirsdag.

Hjemme hos oss ser jeg det tydeligst hos 15-åringen. Hun kommer i dag med argumenter jeg faktisk må tenke over, og av og til taper jeg diskusjonen. Det er helt greit. Et nei som kan snus med et godt argument, lærer henne noe helt annet enn et nei som kunne snus med å gjenta spørsmålet tjue ganger.

Maset forsvinner ikke over natten, og hos oss dukker det fortsatt opp på slitne dager, hos barna og hos meg. Men det har blitt sjeldnere og kortere, og det som har kommet i stedet, er samtaler jeg liker å ta. Roen kommer etter hvert, og et barn som har lært å spørre ordentlig, tar den ferdigheten med seg ut av huset.

Fire grep mot mas.

- **Prøv en av replikkene mine** Neste gang du hører masing eller sutring, prøv deg på en av mine varianter, gjerne med en god forklaring til hvorfor du kommer til å gjøre det sånn fra nå av. Mine er «Har du noen gang fått noe når du maser?» og «Jo mer du maser, jo mindre får du.» Begge virker bare så lenge de er sanne, så det viktigste er å holde dem etterpå.
- **Svaret på sutrestemme** «Jeg forstår ikke sutrestemme, så du må nesten prøve igjen med vanlig stemme.» Sagt med et smil gir det barnet en vei ut som ikke er et nederlag, og ønsket kan fortsatt bli hørt når det kommer i vanlig stemme.
- **Gjør en sak ut av unntaket** Skal du si ja, så si det med en gang og forklar hvorfor akkurat denne gangen er annerledes, og at du forventer at det ikke fører til mas neste gang. Kommer ønsket etter mas, så hold på neiet og si det som det er: «Hvis du ikke hadde mast, men spurt på en ordentlig måte, hadde jeg faktisk gjort et unntak nå.» Formelen tåler å gjentas: Mer mas = Få mindre.
- **Flytt grensen inn i systemet** En grense i Skjermtid på iPhone eller [Family Link](https://www.balansebarn.no/anbefalte-produkter/google-family-link) på Android skrur seg på av seg selv. Sett den sammen med barnet og gi den en grunn, så flytter diskusjonen seg fra hver kveld til den ene samtalen der grensen settes. Tallene per alder og oppskriften står i [skjermtidsguiden](/artikler/skjermtid-for-barn-og-ungdom).

**Les også:** [Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide](https://www.balansebarn.no/artikler/skjermtid-for-barn-og-ungdom) — Rammene rundt skjermtiden: tallene per alder, tidsgrensene, og hvordan de settes opp så de holder uten at du må mase.

## Vanlige spørsmål

### Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?

Vær konsekvent. Et nei som av og til blir til ja, lærer barnet at mas lønner seg, og den lærdommen sitter hardt. Svar rolig og likt hver gang, gi grunnen, og si ikke ja fordi barnet maste. Da blir maset gradvis til ordentlige spørsmål.

### Hvorfor maser barn om skjerm?

Fordi det av og til har virket. Belønninger som kommer uforutsigbart, sitter hardere enn de som kommer hver gang, samme mekanisme som i en spilleautomat. Gir du etter én gang av ti, har barnet lært at ti forsøk kan lønne seg.

### Hva sier jeg når barnet maser om skjermtid?

Hjemme sier jeg «Har du noen gang fått noe når du maser?» eller «Jo mer du maser, jo mindre får du.» Begge virker så lenge de er sanne, så svaret må holdes etterpå. Et nei med hevet stemme har allerede gitt maset en reaksjon.

### Hvordan får jeg barnet til å slutte å sutre?

Med litt humor. Hjemme sier jeg med et smil: «Jeg forstår ikke sutrestemme, så du må nesten prøve igjen med vanlig stemme.» Sutrestemmen er stengt, men ønsket kan fortsatt bli hørt, så barnet får en vei ut uten å ha tapt noe.

### Hvorfor er det så vanskelig å være konsekvent?

Fordi det å gi etter lønner seg for begge i øyeblikket: Barnet får viljen sin, og du får fred. Barn merker når motstanden er lav, så er du sliten, mener jeg et kort og rolig nei er bedre enn en lang diskusjon.

### Er det greit å gjøre unntak fra skjermreglene?

Ja, når barnet har spurt ordentlig. Gjør en sak ut av det: Si ja med en gang, forklar hvorfor det passer akkurat nå, og si at du forventer at det ikke fører til mas neste gang. Kommer ønsket etter mas, holder jeg på neiet.

### Hva gjør jeg hvis jeg har gitt etter for mas?

Det har alle gjort, og det er neste svar som teller. Si det som det er: «I går sa jeg ja da du maste, og det var feil av meg. Fra nå av gjelder det jeg sa.» Barn tåler at voksne retter seg selv.

### Må jeg alltid forklare hvorfor jeg sier nei?

Det lønner seg. Et barn som får vite hvorfor, maser etter min erfaring mindre. Et nei uten grunn er en vegg barnet prøver å komme rundt. Et nei med grunn kan barnet være uenig i, og uenighet er starten på en samtale.

### Hjelper det å ta mobilen fra barnet når det maser?

Sjelden, særlig i sinne. Da lærer barnet at den sterkeste bestemmer, og maset kommer tilbake sammen med mobilen. En tidsgrense satt på forhånd i Skjermtid eller Family Link, sammen med barnet, holder bedre enn en mobil som tas i affekt.

### Hvordan slipper jeg å krangle om skjermtid hver kveld?

Legg grensen inn i innstillingene. En tidsgrense i Skjermtid på iPhone eller Family Link på Android skrur seg på av seg selv. Sett den sammen med barnet og gi den en grunn, så blir det én samtale i stedet for en krangel hver kveld.

## Kilder

- [Humphreys (1939): The effect of random alternation of reinforcement on the acquisition and extinction of conditioned eyelid reactions, Journal of Experimental Psychology](https://doi.org/10.1037/h0058138) — Humphreys viste allerede i 1939 at atferd som belønnes bare av og til, er langt vanskeligere å avlære enn atferd som belønnes hver gang. Funnet kalles «the partial reinforcement extinction effect», og det er grunnen til at et nei som av og til blir til ja, trener maset i stedet for å slukke det.
- [Oregon Social Learning Center: Family based interventions for child antisocial behavior, overview of Patterson's coercion model](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5722258/) — Gerald Pattersons forskning viste at når foreldre gir etter for mas og sutring, belønnes begge parter: barnet får viljen sin, og forelderen får fred. Patterson kalte det «the reinforcement trap», og det er en av de best dokumenterte mekanismene i forskningen på foreldre og barn.
- [Gardner (1989): Inconsistent parenting, is there evidence for a link with children's conduct problems? Journal of Abnormal Child Psychology](https://doi.org/10.1007/BF00913796) — Gardner observerte småbarnsfamilier hjemme og fant at foreldre til barn med atferdsvansker langt oftere lot være å følge opp egne beskjeder i konflikter. Inkonsekvens og konfliktnivå i familien hang tett sammen.