Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Skiftet fra en mobil som styrer deg, til en mobil du styrer, er mindre enn det høres ut som. Her snakker vi om hvorfor mobilen føles som sjefen din, og det konkrete grepet som snur maktforholdet. Det er fort gjort, det starter med varslene, og barna lærer det av å se deg gjøre det.
Mobilen roper likt om alt: En kommentar på LinkedIn vibrerer akkurat som en telefon fra skolen. Oppmerksomheten din er produktet. Det viktigste grepet er fort gjort: skru av varsler for alt som ikke haster akkurat nå. Guide barna gjennom samme operasjon.
Telefonen som roper likt om alt
Legg merke til hva som får mobilen din til å lyse i løpet av en dag. En telefon fra skolen. En kommentar på LinkedIn. En e-post fra en nettbutikk du handlet hos i fjor. Et snap. En nyhetsvarsling om noe som ikke angår deg. Alt kommer med samme lyd, samme vibrering, samme lille banner øverst på skjermen. Mobilen krever det samme fokuset til en tilbudskampanje som en viktig melding som faktisk haster.
De fleste appene er gratis fordi oppmerksomheten din er produktet, og et varsel er appens måte å hente deg inn igjen på. De fleste tillater varsler når de installerer en app, og ser aldri tilbake. Forskere som fulgte mobilbruken til vanlige folk over en uke, fant at vi i snitt får rundt 60 varsler om dagen og at de fleste av dem blir sett i løpet av noen minutter. Seksti små avbrytelser, som i all hovedsak ikke hastet nok til å avbryte deg.
Barna plukker opp signalene
Prøv å se det fra barnets perspektiv. Hver gang du forsvinner inn i skjermen midt i en samtale eller en lek, selv bare med et kjapt blikk bort på mobilen, sier du noe du aldri ville sagt høyt:
Random ting fra random folk er viktigere enn deg.
Barn registrerer det lenge før de kan sette ord på det. Forskerne har et eget ord for mobilens avbrytelser i samværet, «technoference», og foreldre som lar seg distrahere på den måten oftere, rapporterer også mer uro og vansker hos barna sine. Da forskere observerte familier på restaurant, så de at barna trappet opp maset for å få kontakt når forelderen forsvant inn i mobilen, og at svarene som til slutt kom, gjerne var korte og skarpe. Noe av det tristeste jeg kan se, er et barn som står og drar i buksebenet på en forelder som scroller på mobilen sin.
Mannen som skrev oppskriften
I 2014 ga Nir Eyal ut Hooked, boka som ble teknologibransjens lærebok i å bygge vanedannende produkter. Modellen har fire steg: en trigger som fanger deg, en enkel handling, en variabel belønning som gjør at du aldri helt vet hva du får, og en liten investering som gjør appen litt mer din. Runde etter runde, til appen er en vane du ikke husker at du valgte. Fem år senere skrev han Indistractable, boka om det motsatte: hvordan du forsvarer fokuset ditt i en verden full av apper bygget på Hooked-modellen.
Og her spiller jeg med åpne kort: Jeg bruker Hooked-modellen selv. På denne websiden har jeg brukt Hooked-modellen for å prøve å holde på oppmerksomheten din så lenge jeg kan, og jeg har god samvittighet fordi jeg tror det er viktig fokus som hjelper deg og barna dine. De gode kildene må også kjenne alle triksene i boka for å konkurrere om oppmerksomheten i havet av apper som selger oppmerksomheten din.
I Homie, familieappen min, bygde jeg «habit tracking» etter samme modell, for å få folk hooka på gode vaner de faktisk har lyst til å gjennomføre. Forskjellen ligger ikke i teknikken, men i hvem den jobber for: vaner du selv har valgt, som lesing, leggerutiner og trening, eller en feed som veksler oppmerksomheten din inn i annonsekroner.
Teknikkene som gjør apper vanedannende er de samme overalt. Forskjellen er om de jobber for deg, eller for noen som selger oppmerksomheten din.
Det motsatte av distraksjon er ikke fokus
Eyals viktigste idé er et skille. Det motsatte av distraksjon er ikke fokus, men framdrift (det han kaller «traction»). På engelsk synliggjøres poenget i selve ordet: Tar man «dis» ut av «distraction», står man igjen med «traction». Framdrift er handlinger som trekker deg mot det du har bestemt deg for, mens distraksjoner trekker deg bort fra det. En halvtime gaming er ikke distraksjon hvis den var planlagt, og å svare på en «viktig melding» er distraksjon hvis du egentlig skulle lese for barna og svaret kunne ha ventet. Det avgjørende er ikke hva du gjør, men om du valgte det og om det gir deg framdrift.
Et enkelt eksempel
Du kan sikkert kjenne igjen at du drar opp mobilen for å løse noe spesifikt, som for eksempel å ta en viktig telefon (framdrift). Så ser du 7 varslinger på hjemskjermen og begynner å klikke deg igjennom (distraksjon). En melding på Instagram. Noen sveip gjennom feeden. 10 minutter senere legger du mobilen tilbake i lomma og går videre med dagen din. «DOH!!» Opp igjen med mobilen for å gjøre det du egentlig tok den opp for å gjøre. Det er DIStraction satt i system.
Den andre idéen hans er ubehagelig presis. Distraksjon starter som regel innenfra. Vi rømmer fra noe: rastløshet, en kjedelig oppgave, stillheten der egne tanker melder seg, og mobilen er den nærmeste nødutgangen. Den delen får du ikke skrudd av i kveld; å tåle litt ubehag er en øvelse over tid. Men den ytre halvparten av problemet, varslene, kan du faktisk løse veldig kjapt.
Bare to ting haster akkurat nå
Her er tilnærmingen, og jeg anbefaler hele pakka:
Det første er å skru av varslene for alt som ikke faktisk haster i det øyeblikket det skjer.
Tenk gjennom hva som virkelig krever oppmerksomheten din med en gang. En telefonsamtale, fordi noen venter i andre enden akkurat nå. Det er ikke alltid det haster, men det kan være skolen eller en pakke til levering. En kalenderavtale, fordi den skjer på et spesifikt tidspunkt. Kanskje vanlige meldinger, altså SMS og iMessage, kan være kanalen folk bruker når det haster å få tak i deg. Det var stort sett hele lista. Alt annet, e-post, LinkedIn, Snapchat, nyheter, spill og tilbud, er laget for å føles presserende uten å være det.
Legg merke til hva slags grep dette er: Du tar avgjørelsen én gang, og så bor den i systemet i stedet for i viljestyrken.
Det andre er å oppdatere de du bryr deg om. Si ifra så de vet hvordan de når deg: Haster det, ringer du. Trenger du svar i dag, sender du en vanlig melding. Ellers bruker du hvilken som helst app, så svarer jeg når det passer. Andre folk trenger ikke beskjed, de merker bare at du svarer litt senere og er litt mer til stede. Det kan du eie med stolthet.
De vanskeligste er appene som blander meldinger fra venner med støy fra appen selv. Snapchat er et godt eksempel: Ja, det kommer meldinger der, men med varslene på følger også streak-påminnelser, stories og alt annet appen bruker for å hooke deg inn igjen. De som virkelig trenger deg raskt, lærer fort å ringe eller sende en vanlig melding i stedet.
Barna lærer fokus av å se på deg
Barn lærer ikke fokusvaner av foredrag, selv om det selvfølgelig er viktig å lære dem om hvorfor og gjenta det mange ganger. Men viktigst av alt lærer barna av å se hva du gjør. Vi har allerede sett på effekten av ditt forhold til varsler og fokus fra barnets perspektiv. Det motsatte er heldigvis akkurat like synlig: En forelder som lar mobilen ligge med skjermen ned, viser hver dag at det går an å eie sin egen oppmerksomhet.
Selv er jeg fan av å demonstrere for barna ved å la mobilen ligge med skjermen ned og bevisst ikke gjøre noe hvis den vibrerer. «Jeg tror du fikk en melding, pappa», sier datteren min. «Samma det, jeg er opptatt med deg», svarer jeg. Ja, det er litt teater, fordi jeg kjenner jo at jeg bruker fokus og viljestyrke for å stå imot, som i praksis stjeler fokus fra det vi holdt på med. Men samtidig er det en effektiv måte å vise at man kan velge hvor man fokuserer og hva som er viktigere i livet enn en random forstyrrelse.
Jeg anbefaler å gjøre varselvasken på både din og barnets mobil sammen. Ta din egen først. Fortell hva du skrur av og hvorfor. Det er mye enklere å få med barna på leken når de ser de samme kjørereglene gjelder for deg.
Gevinsten din er ikke bare pedagogisk. Forskningen over viser at selv vibrasjonen du ignorerer, koster nesten like mye konsentrasjon som å ta opp mobilen. Færre varsler betyr rett og slett mer av deg igjen, i leken, ved middagen, i samtalen som endelig kom i gang.
Bare to ting fortjener å avbryte deg: en telefonsamtale og en kalenderavtale. Alt annet kan vente til du velger å se det.
Dialogen med barna
«Appene sender varsler fordi de tjener på at du åpner dem ofte, ikke fordi det haster. Nå bestemmer vi selv hvem som får avbryte oss. Telefoner og kalenderen er ok, fordi de haster på ordentlig. Resten sjekker vi når vi selv vil. Og hvis noe virkelig haster, ringer folk. Det gjelder deg også: Haster det, ring meg, da svarer jeg alltid.»
Avsluttende tanker
Det er lett å skrive hva vi bør gjøre, men det kan være skikkelig vanskelig å faktisk gjennomføre. FOMO er ekte saker. Hva om det faktisk er noe viktig. Det er nesten umulig å skru til varsler og fokusmoduser helt perfekt, men «så nærme du får til» er mye bedre enn der de fleste står i dag.
Ellers anbefaler jeg å bruke litt tid på å sette på «fokuser» («focus modes»), med skreddersydde oppsett for varslinger til ulike situasjoner. Om det er på soverommet for deg som forelder så kritiske telefoner kommer igjennom, eller en egen modus for ferie der du får så mye fred som mulig fra det som normalt får oppmerksomhet i hverdagen.
Et siste lite tips hvis du vil få helt ro, men dine nærmeste må kunne nå deg: last ned en app dere ellers ikke bruker som har meldinger og taleanrop. Det kan være Viber eller Signal for eksempel. Så har du bare dine nærmeste i den appen og tillater alltid varsler. Det blir som en «bat phone» (for de som kjenner Batman) som de alltid kommer igjennom hvis det er skikkelig krise. For hvis man skal ta seg en middagshvil bør det være mulig å hysje ned meldinger og telefoner fra familien.
Verktøykassa
Tre grep, ganske fort gjort.
Varsler er bare halve jobben. Dette verktøyet tar deg gjennom innstillingene som roer ned selve feeden i Instagram og TikTok.
Hvilken app skal vi fikse?
Kjenner du noen som aldri får lest ferdig en side før mobilen vibrerer? Send dem denne.
Kilder
Nir Eyal er en amerikansk atferdsdesigner som i årevis lærte teknologiselskaper å bygge vanedannende produkter. Modellen beskriver han i boka Hooked. I denne boka snur han seg rundt og viser hvordan du forsvarer deg: hvordan du blir en som selv velger hva oppmerksomheten går til.
Om boka ↗- Nir Eyal (2019): Indistractable, how to control your attention and choose your life ↗
- Nir Eyal: Hooked-modellen (trigger, handling, belønning, investering) ↗
- Pielot, Church & de Oliveira (2014): An in-situ study of mobile phone notifications, MobileHCI ↗
Vis flere kilder (4)Vis færre kilder
- Stothart, Mitchum & Yehnert (2015): The attentional cost of receiving a cell phone notification, Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance ↗
- Mark, Gonzalez & Harris (2005): No task left behind? Examining the nature of fragmented work, CHI ↗
- McDaniel & Radesky (2018): Technoference, parent distraction with technology and child behavior problems, Child Development ↗
- Radesky mfl. (2014): Patterns of mobile device use by caregivers and children during meals, Pediatrics ↗
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Si hva du tenker først.
TikTok
Roblox
Snapchat
Minecraft
Fortnite
YouTube
Mudita Kompakt
Kindle Scribe
Smiling Mind
Opal
Balance
Homie