Vi var eksperimentet: barna våre er runde to

Hvis du er mellom 30 og 50, var du med i et eksperiment ingen hadde godkjent: sosiale medier og smarttelefoner rullet ut uten opplæring, uten forskning og uten erfarne voksne i rommet. Noen av oss kom ut med verktøy, andre med vaner, og forskjellen var i stor grad tilfeldig. Nå er det barnas tur, og denne gangen trenger ikke resultatet være tilfeldig.

Ingen ga oss en håndbok

Den 26. september 2006 åpnet Facebook for alle over 13 år. Et par måneder senere sto Steve Jobs på scenen og viste frem den første iPhonen. På under ett år hadde barndommen, vennskapet og oppmerksomheten fått helt nye spilleregler.

Hvis du er mellom 30 og 50 i dag, var du mellom 10 og 30 da det skjedde. Og tenk etter: Hvem lærte deg noe som helst? Foreldrene dine visste mindre enn deg. Forskerne hadde ingenting å forske på ennå. Vi lastet ned appene først og stilte spørsmålene etterpå, hvis vi stilte dem i det hele tatt.

Det var overveldende positivt og spennende. Vi fikk kontakt med gamle kjente over hele landet og verden. Og uten at vi visste det hadde vi fått et nytt og gratis dop i lomma, med verken kunnskap, verktøy eller naturlige forsvarsmekanismer til å begrense oss.

Et eksperiment med tilfeldige resultater

Noen av oss kom fint ut av det. La merke til hva skjermen gjorde med oss, fant egne kjøreregler, la mobilen bort når den stjal for mye. Andre av oss skroller fortsatt i senga klokka ett og er sure på oss selv fordi vi kjenner at vi ikke har kontroll over egne valg. De fleste av oss opplever begge deler, litt avhengig av dagsformen.

Hvordan det gikk med den enkelte, handlet mindre om å være «sterk» eller «svak» enn om ren flaks. Det var ikke en test av karakter. Alt fra indre følelsesliv til hva vennegjengen din var opptatt av spilte inn. Og mens vi prøvde og feilet, ble motparten profesjonell. Det som i 2006 var studentprosjekter, er i dag en industri som bygger etter en dokumentert oppskrift for å lime oss til skjermene.

Jeg er en av dem som har brukt hundrevis av timer på å lese meg opp på dette. Det er ikke en rimelig forventning til noen som har fulltidsjobb, barn og aktiviteter. Det er derfor denne siden finnes. Ikke fordi jeg er flinkere enn andre, men fordi det ble interessen min og etter hvert jobben min å hjelpe andre familier gjennom utfordringene rundt barn og teknologi.

Runde to er i gang

Barna våre står nå der vi sto, med to viktige forskjeller.

Den første er dårlig nytt: Motparten deres er mye bedre enn vår var. Appene barna møter er finslipt gjennom tjue år med målinger av hva som holder oss fanget i feeden.

Den andre er godt nytt: Kunnskapen finnes nå. Forskningen er mye mer nyansert enn avisoverskriftene, de store analysene finner mindre effekter enn du kanskje tror, og de avhenger sterkt av hvordan man måler. Men på ett punkt er funnene oppløftende: Foreldre som engasjerer seg aktivt i barnas skjermliv, som snakker, forklarer og setter grenser sammen med barnet i stedet for bare å forby, er forbundet med mindre problematisk bruk. Guiding virker. Det som i vår runde var flaks, kan i barnas runde være et valg.

Det viktigste kapittelet handler om deg

Her er det fine: Du trenger ikke være ferdig utlært for å guide. Du er selv fortsatt med i eksperimentet, og det er faktisk en styrke. Barn gjør ikke som du sier, de gjør som du gjør, og et barn som ser en voksen håndtere sin egen mobil med åpne kort, lærer mer enn av noen regel.

Valgene dine er undervisning, så lenge barnet får dem med seg: «Jeg legger mobilen på kjøkkenet nå, ellers blir det ikke lesing på meg.» Og når du først setter en regel for barnet, hører den sammen med en god forklaring. Din egen historie er den beste grunnen du har.

Hvis du er klar for å bruke et par timer på å bli «ekspert» på teknologi og barn for å guide dem bedre, kan du gå igjennom Foreldreguiden som tar deg igjennom de 10 viktigste artiklene på siden med en liten quiz til slutt. Når du er gjennom den, har du mer å gi barna dine enn de aller fleste hadde da vi vokste opp.

Dialogen med barna

«Da jeg var på din alder fantes ikke disse appene, og da de kom, var det ingen som lærte meg noe om dem. Jeg måtte finne ut av alt alene, og noen ting skulle jeg ønske en voksen hadde fortalt meg. Derfor snakker vi om dette hjemme hos oss. Ikke fordi du har gjort noe galt, men fordi du ikke skal måtte være like alene som jeg var.»

Avsluttende tanker

Det er ikke din feil at du aldri fikk en håndbok. Ingen fikk den, og ingen skal ha dårlig samvittighet for hvordan de klarte seg i runde én. Men i runde to finnes håndboken, og da er det å la være å åpne den også et valg. Jeg er forsiktig med å dra opp pekefingeren, men som foreldre har vi et ansvar, og kan ikke se en annen vei mens barna våre står alene mot noe som er bygget for å vinne over dem.

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Si hva du tenker først.

Bli enda klokere (9)

Guide til barn og gaming (spilling) — Les artikkelen

Foreldreguiden om barn og teknologi — Ta kurset

Vitenskapen bak god søvn — Les artikkelen

Guide til barn og bruk av AI (KI) — Les artikkelen

Hekta: psykologien som limer oss til skjermene — Les artikkelen

«Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna — Les artikkelen

Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable» — Les artikkelen

Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier — Les artikkelen

Kjeder du deg? Bra! — Les artikkelen

Les også

Når bør barnet mitt få sin første mobil?3 min →Fanget i feeden: designet, ikke viljestyrken, styrer barnas skjermtid2 min →Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?4 min →

Appguiden

når barnet spør om en app

TikTokRobloxSnapchatMinecraftFortniteYouTubeAlle apper og spill →

Anbefalte produkter

for en roligere hverdag

Mudita KompaktKindle ScribeSmiling MindOpalBalanceHomieAlle anbefalinger →

← Til forsiden