Vi var eksperimentet

Hvis du er mellom 30 og 50, var du med i et eksperiment ingen hadde godkjent: sosiale medier og smarttelefoner rullet ut uten opplæring, uten forskning og uten voksne i rommet. Noen av oss kom ut med verktøy, andre med vaner, og forskjellen var i stor grad tilfeldig. Nå er barna våre i gang med runde to. Denne gangen er ikke tilfeldighet eneste mulighet.

Ingen ga oss en håndbok

Den 26. september 2006 åpnet Facebook for alle over 13 år. Tre og en halv måned senere sto Steve Jobs på en scene og viste frem den første iPhonen. På under ett år hadde barndommen, vennskapet og oppmerksomheten fått helt nye spilleregler.

Hvis du er mellom 30 og 50 i dag, var du mellom 10 og 30 da det skjedde. Og tenk etter: hvem lærte deg noe som helst? Foreldrene dine visste mindre enn deg. Skolen hadde ikke noe fag. Forskerne hadde ingenting å forske på ennå, plattformene var jo splitter nye. Vi lastet ned appene først og stilte spørsmålene etterpå, hvis vi stilte dem i det hele tatt.

Et eksperiment med tilfeldige resultater

Noen av oss kom fint ut av det. La merke til hva skjermen gjorde med oss, fant egne kjøreregler, la mobilen bort når den stjal for mye. Andre av oss skroller fortsatt i senga klokka ett og kjenner at det ikke var planen. De fleste av oss er begge deler, alt etter uka.

Her er poenget det er lett å hoppe over: hvem som kom ut med verktøy og hvem som kom ut med vaner, var i stor grad tilfeldig. Rett temperament, rett vennegjeng, rett interesse på rett tidspunkt. Det var ikke en test av karakter, for ingen av oss hadde fått pensum på forhånd. Og mens vi prøvde og feilet, ble motparten profesjonell: det som i 2006 var studentprosjekter, er i dag en industri som bygger etter en dokumentert oppskrift for å gjøre apper til vaner.

Jeg er en av dem som har brukt hundrevis av timer på å lese meg opp på dette. Ikke fordi jeg er flinkere enn andre, men fordi det ble interessen min, og etter hvert jobben min. Det er ikke en rimelig forventning til noen som har fulltidsjobb og barn i SFO-alder. Det er derfor denne siden finnes.

Runde to er i gang

Barna våre står nå der vi sto, med to viktige forskjeller.

Den første er dårlig nytt: motparten deres er mye bedre enn vår var. Appene barna møter er finslipt gjennom tjue år med målinger av hva som holder på et menneske.

Den andre er godt nytt: kunnskapen finnes nå. Forskningen er ærlig talt mer nyansert enn avisoverskriftene, de store analysene finner mindre og mer betingede effekter enn du kanskje tror. Men på ett punkt er funnene oppløftende: foreldre som engasjerer seg aktivt i barnas skjermliv, som snakker, forklarer og setter grenser sammen med barnet i stedet for bare å forby, er forbundet med mindre problematisk bruk. Guiding virker. Det som i vår runde var flaks, kan i barnas runde være et valg.

Det viktigste kapittelet handler om deg

Her er det fine: du trenger ikke være ferdig utlært for å guide. Du er selv fortsatt med i eksperimentet, og det er faktisk en styrke. Barn gjør ikke som du sier, de gjør som du gjør, og et barn som ser en voksen håndtere sin egen mobil med åpne kort, lærer mer enn av noen regel.

Valgene dine er undervisning, så lenge barnet får dem med seg: «Jeg legger mobilen på kjøkkenet nå, ellers blir det ikke lesing på meg.» Og når du først setter en regel for barnet, hører den sammen med grunnen barnet får høre. Din egen historie er den beste grunnen du har.

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Si hva du tenker først.

Bli enda klokere

Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable» — Les artikkelen

Foreldreguiden — Ta kurset

Hekta: psykologien som limer oss til skjermene — Les artikkelen

Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier — Les artikkelen

Les også

«Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna4 min →Når bør barnet mitt få sin første mobil?2 min →Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?4 min →

← Til forsiden