Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?

Vær konsekvent. Et barn som opplever at mas ikke virker, vokser gradvis inn i smartere spørsmål og argumentasjon.

Mas. Grøss. Sutring. Grøss. Alle foreldres mareritt. For å begynne å få slutt på maset, er det først viktig å forstå mekanismen som leder til mer mas.

Det er den samme mekanismen som gjør en feed vanskelig å legge fra seg. En belønning som kommer av og til, uten at du kan forutsi når, sitter hardere enn en som kommer hver gang. Det er tredje steg i Hooked-modellen, samme mekanisme som i en spilleautomat. Et «nei» som av og til blir til «ja», trener maset på nøyaktig samme måte.

Det viktigste rådet er å være konsekvent. Ikke streng, bare forutsigbar. Og hvis du klarer, leverer du beskjeden med ro og selvfølgelighet. Gir du etter én gang av ti, har du ikke vært konsekvent ni ganger. Du har lært barnet at ti forsøk kan lønne seg.

Svarene jeg bruker hjemme, og som har holdt seg fra barnehagealder til tenår:

• Mas. «Har du noen gang fått noe når du maser?» eller «Jo mer du maser, jo mindre får du.» Begge virker overraskende godt, men bare så lenge de er sanne. Første gang maset vinner, er setningene verdiløse.
• Sutrestemme. Jeg er allergisk mot «sutrestemme», som mange barn, inkludert mine, tar med seg helt inn i tenårene. Med litt humor har jeg alltid sagt: «Jeg forstår ikke sutrestemme, så du må nesten prøve igjen med vanlig stemme.» Da får barnet en vei ut som ikke er et nederlag.

Ting er sjeldent svart/hvitt, og som gode ledere skal vi ikke følge regler blindt. Hvis vi i en situasjon ser at her gir det faktisk mening å gjøre et unntak, kan vi gjøre det. Da anbefaler jeg å «gjøre en sak ut av det» og forklare barnet akkurat hvorfor du mener det er riktig å gjøre et unntak denne gangen, og at du forventer at det ikke skal føre til mas neste gang. Der har jeg gjentatt samme formel utallige ganger: Mer mas = Få mindre.

Hvis du lukter en selvmotsigelse i forrige avsnitt, så skal jeg forklare unntaket. Når jeg innser at et unntak er på sin plass, gir jeg ikke det unntaket hvis det vil bli resultatet av mas, bare hvis det er svaret på et spørsmål. Jeg har flere ganger sagt: «Vet du hva? Hvis du ikke hadde mast, men spurt på en ordentlig måte, hadde jeg faktisk gjort et unntak nå. Men jeg vil ikke at du skal lære deg at mas fører til noe, så du får prøve å bare spørre fint neste gang.»

Og grensen skal fortsatt komme med en begrunnelse. Et barn som får vite hvorfor, maser mindre enn et barn som bare får et nei. Konsekvens uten grunn er bare makt, og det slutter å virke omtrent når barnet blir stort nok til å si imot.

Trenger du selve rammene rundt skjermtiden, tallene, tidsgrensene og hvordan de settes opp, står de i den fulle guiden til skjermtid og tidsgrenser.

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Si hva du tenker først.

Bli enda klokere

Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable» — Les artikkelen

Foreldreguiden — Ta kurset

Hekta: psykologien som limer oss til skjermene — Les artikkelen

Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier — Les artikkelen

Les også

«Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna4 min →Når bør barnet mitt få sin første mobil?2 min →Hjelper det å ta mobilen fra dem?3 min →

← Til forsiden