Artikler
Hele arkivet, nyeste øverst.
86 % av norske barn gamer (spiller), og forskningen på positive og negative effekter av gaming er ærligere enn debatten: mye som gjør godt, noe som går galt, og lite av det avgjøres av mengden spilling. Denne guiden gir deg de tre spørsmålene som betyr mer enn spilletiden: hva slags spill, med hvem og hvor.

Du har helt sikkert hørt at det er lurt å dempe belysningen og legge fra seg skjermene en time før leggetid. Men visste du at det er like viktig å få ned kjernetemperaturen i kroppen og at det ikke er en kald, men en varm dusj som gjør susen? «Why We Sleep» av søvnforskeren Matthew Walker er en av de mest interessante bøkene jeg har lest, med mye nyttig fakta for god søvn.

Trigger, handling, variabel belønning, investering: Firestegs-loopen fra boka Hooked er oppskriften bak appene som er vanskeligst å legge bort. Her går vi gjennom mekanismene, forklart med barnas apper som eksempler.

59 % av norske barn mellom 9 og 16 år bruker generativ AI, og 85 % sier foreldrene lar dem bruke den akkurat når de vil. Her er aldersgrensene som faktisk gjelder, de tre måtene AI bommer på, hva forskningen sier om lekser, og innstillingene du kan sette i kveld.

Nir Eyal skrev Hooked, boka om hvordan apper gjør oss hekta. Så skrev han boka om hvordan vi tar fokuset tilbake. Om varsler som roper likt om alt, og grepet som gjør mobilen til et verktøy igjen.

Én god samtale taper mot tusen repetisjoner fra feed og venner. Forskningen på hvorfor gjentakelse virker, og hvordan du maser slik at budskapet faktisk blir igjen.

Hjernen har et eget nettverk som først våkner når du ikke gjør noe spesielt. Her er forskningen på hvorfor kjedsomhet er undervurdert og ett konkret grep du kan gjøre i dag.

Tekst mangler alt som gjør en samtale trygg: stemmen, blikket, muligheten til å oppklare. Lær om hva som tåler tekst og hva som fortjener en samtale, de to spørsmålene før noe sendes, og døren som må stå åpen når noe skjærer seg.

Hva forskningen faktisk viser om sosiale medier og barn, en rask guide til appene de spør om, fra Snapchat til Roblox, og prinsippet som beskytter mer enn noen aldersgrense.

Helsedirektoratets anbefalte maksimale skjermtid for barn i alle aldre: ingen skjerm for barn under 2 år, maks en time for 2-5, halvannen time for 6-12, halvannen til tre timer for tenåringer. Og like viktig: forstå hvorfor grensene eksisterer og hvordan du som forelder kan være en god guide uten konstant mas.

