Stortinget sa nei til 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon

Bør det være aldersgrense på å kjøpe en smarttelefon, slik det er på energidrikk og enkelte filmer? Fire stortingsrepresentanter fra KrF mente ja, og ba regjeringen innføre en 13-årsgrense. I juni sa Stortinget nei. Her er hva forslaget faktisk sa, hva en slik grense ville bety i praksis, og hvorfor flertallet avviste den.

Hva forslaget sa

I representantforslaget, Dokument 8:236 S (2025–2026), ba Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug fra KrF regjeringen om å innføre en 13-årsgrense for kjøp av smarttelefon i Norge. Forslagsstillerne mente Norge burde gå foran med en tydelig og kontrollerbar aldersgrense, på samme måte som vi har aldersgrenser for andre varer.

Hvorfor forslaget kom

Begrunnelsen deres hviler på tall som er kjente for alle som følger feltet: over 90 prosent av barna har egen mobil allerede ved 9–10-årsalderen, og nesten alle disse er smarttelefoner med full tilgang til internett. Norske barn får smarttelefon tidligere enn barn i nesten alle andre europeiske land, viser undersøkelsene forslaget lener seg på fra Medietilsynet og EU Kids Online. Og åtte av ti femteklassinger har tilgang til sosiale medier, tross 13-årsgrensen som allerede finnes der.

En liten oppdatering til tallene: i Medietilsynets ferskeste undersøkelse har 87 prosent av 9- og 10-åringene egen mobil, ned fra 93 prosent i 2024. Utviklingen går altså allerede litt i retningen forslagsstillerne ønsker, men fra et høyt nivå.

Hva grensen ville bety i praksis

Det viktigste å forstå er hva forslaget ikke var. Det var ikke et forbud mot at barn under 13 har eller bruker smarttelefon. Grensen gjaldt selve kjøpet: en 11-åring skulle ikke lenger kunne kjøpe en smarttelefon selv, i butikk eller på nett. Foreldre kunne fortsatt kjøpe en telefon og gi den til barnet, slik jeg leser forslaget.

I praksis ville en slik grense derfor gjort to ting. Den ville flyttet beslutningen eksplisitt til foreldrene, siden barnet ikke lenger kunne bruke bursdagspenger eller konfirmasjonspenger på egen hånd. Og den ville satt et offisielt normtall på et spørsmål der hver familie i dag regner alene: staten ville i realiteten sagt at 13 år er referansepunktet for egen smarttelefon, slik Helsedirektoratets skjermråd i dag er referansepunkt for skjermtid.

Slik endte det i Stortinget

Familie- og kulturkomiteen holdt skriftlig høring og fikk hele 584 innspill, mange av dem fra foreldre og FAU-er. I innstillingen 21. mai anbefalte likevel alle partiene unntatt KrF å avvise forslaget, og slik gikk det: Stortinget debatterte saken 11. juni, og i voteringen 12. juni 2026 ble forslaget ikke vedtatt.

Begrunnelsen fra flertallet er verdt å lese for foreldre, for den handler mindre om uenighet i virkelighetsbeskrivelsen enn du kanskje skulle tro. Partiene deler bekymringen, men mener et kjøpsforbud bommer: det er nesten alltid foreldrene som kjøper telefonen, ikke barnet selv, og problemet sitter ikke i apparatet, men i tilgangen til algoritmedrevne sosiale medier og appdesign som er laget for å holde på barna. Flere partier viste i stedet til det regjeringen allerede jobber med: en egen aldersgrense for sosiale medier, og å heve aldersgrensen for barns samtykke til behandling av personopplysninger fra 13 til 15 år. Så selv om akkurat denne grensen ikke blir noe av, er reguleringen av det barna møter på skjermen fortsatt i bevegelse. De sakene kommer jeg til å følge.

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Si hva du tenker først.

Bli enda klokere

Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable» — Les artikkelen

Foreldreguiden — Ta kurset

Hekta: psykologien som limer oss til skjermene — Les artikkelen

Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier — Les artikkelen

Les også

Når bør barnet mitt få sin første mobil?2 min →«Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna4 min →Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?4 min →

← Til forsiden