Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd

Toåringer som bruker mye tid på skjerm, kan færre ord enn andre toåringer. Det fant språkforskere ved Universitetet i Oslo da de undersøkte språket til 1 442 norske småbarn, og en britisk studie som VG har omtalt, peker samme vei. Det fine med akkurat denne forskningen er at det tydeligste rådet fra den er noe av det hyggeligste som finnes i småbarnslivet: les mer høyt.

Hva de norske forskerne fant

Språkforskere ved Universitetet i Oslo har fulgt 1 442 norske barn mellom 12 og 24 måneder, og bedt foreldrene svare på hvor mye barna blir lest for, hvor mye tid de bruker på skjerm, og hvilke ord de forstår og sier selv. To mønstre var tydelige. Ett- og toåringer som ble lest mye for, hadde større ordforråd enn jevnaldrende. Og toåringer som brukte mer tid på skjerm hver dag, kunne færre ord enn de som brukte mindre. Studien, ledet av språkforsker Audun Rosslund, er publisert i tidsskriftet Journal of Child Language.

To detaljer er verdt å stoppe ved. For ettåringene fant forskerne ingen sammenheng mellom skjermtid og ordforråd, det var i toårsalderen utslaget kom. Og høytlesningen så ut til å bety aller mest i familiene der mor hadde kortest utdanning. Grepet som hjelper mest, er altså tilgjengelig for alle.

Det britiske funnet peker samme vei

VG har omtalt den britiske undersøkelsen «Children of the 2020s», der mer enn 4 700 foreldre til toåringer i England svarte på spørsmål om barnas hverdag. Mønsteret var det samme, og tallene er verdt å se på: toåringene med mest skjermtid klarte 53 prosent av ordene i en ordforrådstest, mot 65 prosent hos barna med minst. Dobbelt så mange av storbrukerne viste tegn til emosjonelle og atferdsmessige vansker. Og snittet lå på 129 minutter skjerm om dagen, mer enn dobbelt så mye som WHO anbefaler for alderen.

Så en viktig brems: begge studiene viser sammenhenger, ikke bevist årsak. Det kan godt tenkes at noe av pilen peker motsatt vei, at barn som strever litt med språket, oftere får en skjerm i hendene. Forskerne er selv åpne om akkurat det, og det skal vi også være.

Hvorfor akkurat språket

Språk bygges i samspill: et ansikt som svarer, tur-taking, peking og benevning, om og om igjen. En toåring lærer ikke ord av å høre dem strømme forbi, men av å bruke dem sammen med noen. Timene foran en skjerm tas fra et døgn som allerede er fullt, og det de oftest fortrenger hos de minste, er nettopp disse små samtalene. Det er derfor Helsedirektoratet anbefaler null skjerm før toårsdagen, med korte videosamtaler med kjente som eneste unntak. Har du barn i barnehagealder, har jeg samlet rådene og app-kriteriene i guiden for 2- til 5-åringer.

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Si hva du tenker først.

Bli enda klokere

Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable» — Les artikkelen

Foreldreguiden — Ta kurset

Hekta: psykologien som limer oss til skjermene — Les artikkelen

Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier — Les artikkelen

Les også

«Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna4 min →Når bør barnet mitt få sin første mobil?2 min →Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?4 min →

← Til forsiden