Balansebarn-appenGratis for iPhone og iPadGratis for AndroidPrøvPrøv
Logg inn
Artikler · Aktuelt · Ny forskning

Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd

Toåringer som bruker mye tid på skjerm, kan færre ord enn andre toåringer. Det fant språkforskere ved Universitetet i Oslo da de undersøkte språket til 1 442 norske småbarn, og en britisk studie som VG har omtalt, peker samme vei. Det fine med akkurat denne forskningen er at det tydeligste rådet fra den er noe av det hyggeligste som finnes i småbarnslivet: les mer høyt.

Av 4 minPublisert Sist oppdatert
Kortversjonen

Språkforskere ved Universitetet i Oslo har fulgt 1 442 norske småbarn. Toåringer med mer daglig skjermtid kunne færre ord enn jevnaldrende, mens ett- og toåringer som ble lest mye for, kunne flere. En britisk studie VG har omtalt peker samme vei. Dette er sammenhenger, ikke bevist årsak, men rådet som følger av dem er hyggelig: les mer høyt.

Hopp til grepet du kan gjøre i dag ↓

Hva de norske forskerne fant

har fulgt 1 442 norske barn mellom 12 og 24 måneder, og bedt foreldrene svare på hvor mye barna blir lest for, hvor mye tid de bruker på skjerm, og hvilke ord de forstår og sier selv. To mønstre var tydelige. Ett- og toåringer som ble lest mye for, hadde større ordforråd enn jevnaldrende. Og toåringer som brukte mer tid på skjerm hver dag, kunne færre ord enn de som brukte mindre. Studien, ledet av språkforsker Audun Rosslund, er publisert i tidsskriftet Journal of Child Language.

To detaljer er verdt å stoppe ved. For ettåringene fant forskerne ingen sammenheng mellom skjermtid og ordforråd, det var i toårsalderen utslaget kom. Og høytlesningen så ut til å bety aller mest i familiene der mor hadde kortest utdanning. Grepet som hjelper mest, er altså tilgjengelig for alle.

Det britiske funnet peker samme vei

VG har omtalt , der mer enn 4 700 foreldre til toåringer i England svarte på spørsmål om barnas hverdag. Mønsteret var det samme, og tallene er verdt å se på: toåringene med mest skjermtid klarte 53 prosent av ordene i en ordforrådstest, mot 65 prosent hos barna med minst. Dobbelt så mange av storbrukerne viste tegn til emosjonelle og atferdsmessige vansker. Og snittet lå på 129 minutter skjerm om dagen, mer enn dobbelt så mye som WHO anbefaler for alderen.

Så en viktig brems: begge studiene viser sammenhenger, ikke bevist årsak. Det kan godt tenkes at noe av pilen peker motsatt vei, at barn som strever litt med språket, oftere får en skjerm i hendene. Forskerne er selv åpne om akkurat det, og det skal vi også være.

Hvorfor akkurat språket

Språk bygges i samspill: et ansikt som svarer, tur-taking, peking og benevning, om og om igjen. En toåring lærer ikke ord av å høre dem strømme forbi, men av å bruke dem sammen med noen. Timene foran en skjerm tas fra et døgn som allerede er fullt, og det de oftest fortrenger hos de minste, er nettopp disse små samtalene. Det er derfor Helsedirektoratet anbefaler null skjerm før toårsdagen, med korte videosamtaler med kjente som eneste unntak. Har du barn i barnehagealder, har jeg samlet rådene og app-kriteriene i guiden for 2- til 5-åringer.

Avsluttende tanker

Jentene mine er 12 og 15, så pekebøkene er for lengst pakket bort hjemme hos oss. Men om jeg skulle gitt nybakte foreldre ett råd fra denne forskningen, er det ikke å telle skjermminutter med dårlig samvittighet. Det er å gi høytlesningen fast plass i kveldsstellet, like selvfølgelig som tannpussen. Da ordner mye av skjermregnestykket seg av seg selv, for tid som er opptatt av en bok, er tid skjermen ikke får. Og i motsetning til det meste annet på råd-listen for småbarnsforeldre, er dette et grep de fleste av oss faktisk gleder oss til.

Noe du kan gjøre i dag
Legg en bok på puta til barnet, så den ligger klar til kveldsstellet, og les den høyt. Toåringen trenger ikke få med seg handlingen. Det er pekingen, lydene og de små samtalene underveis som bygger ordene.
Del artikkelen

Kjenner du noen med en ettåring eller toåring hjemme? Send dem denne, ikke som pekefinger, men som en god nyhet: det viktigste grepet er en godnattbok.

E-post

Vanlige spørsmål

Har du lest hele artikkelen, kan du gjerne prøve å svare på spørsmålene selv før du leser svarene. En liten test på hvor mye som har festet seg.

Påvirker skjermtid språkutviklingen hos små barn?

Det kan se slik ut. I en norsk studie av 1 442 småbarn kunne toåringer med mer skjermtid færre ord enn jevnaldrende, mens ettåringene ikke viste utslag. Årsaken er ikke bevist. Kanskje får barn som strever med språket, oftere en skjerm i hendene.

Hvor mye skjerm bør et barn under to år ha?

Helsedirektoratet anbefaler null skjerm før toårsdagen. Eneste unntak er korte videosamtaler med folk barnet kjenner. Hos de minste er det gjerne de små samtalene med en voksen skjermen tar plassen til, og det er i dem språket bygges.

Hvorfor bør barn under to år ikke se på skjerm?

Mye handler om språket. Språk bygges i samspill, med et ansikt som svarer, peking og benevning om og om igjen. En toåring lærer ord av å bruke dem sammen med noen, og tiden foran en skjerm tas gjerne fra nettopp disse små samtalene.

Teller videosamtaler med besteforeldre som skjermtid?

Ikke på samme måte. Helsedirektoratet gjør unntak for korte videosamtaler med kjente, også før toårsdagen. Et ansikt som svarer og venter på svar, er nettopp det samspillet språket bygges i, så dette er noe annet enn en video som bare strømmer forbi.

Lærer små barn språk av å se på TV?

Lite, slik forskningen ser ut. En toåring lærer ord av å bruke dem sammen med noen. Ord som bare strømmer forbi fra en skjerm, fester seg dårlig. I studiene henger mer skjermtid sammen med færre ord hos toåringer, mens høytlesning henger sammen med flere.

Hvor mye skjermtid er vanlig for en toåring?

Mer enn anbefalt. I en britisk undersøkelse av over 4 700 toåringer lå snittet på 129 minutter om dagen, over dobbelt så mye som WHO anbefaler. Barna med mest skjermtid klarte 53 prosent av ordene i en ordforrådstest, mot 65 hos barna med minst.

Hvordan kan jeg hjelpe toåringen min å lære flere ord?

Les høyt, gjerne som fast del av kveldsstellet. I den norske studien hadde ett- og toåringer som ble lest mye for, større ordforråd enn jevnaldrende, mest i familiene der mor hadde kortest utdanning. Tid med en bok er også tid skjermen ikke får.

Hjelper det å lese høyt for en ettåring?

Ja. I den norske studien hadde også ettåringer som ble lest mye for, større ordforråd enn jevnaldrende. Barnet trenger ikke få med seg handlingen. Det er pekingen, lydene og de små samtalene som bygger ordene. Legg gjerne en bok klar på puta til kveldsstellet.

Kilder

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Si hva du tenker først.

Bli enda klokere (9)

«Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet — Les artikkelen
Foreldreguiden om barn og teknologi — Ta kurset
«Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna — Les artikkelen
Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier — Les artikkelen
Hekta: psykologien som limer oss til skjermene — Les artikkelen
Hvorfor blir jeg så irritert på barna? — Les artikkelen
Kjeder du deg? Bra! — Les artikkelen
Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable» — Les artikkelen
Vitenskapen bak god søvn — Les artikkelen

Les også

Vi var eksperimentet: barna våre er runde to6 min →Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt6 min →Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?10 min →

Appguiden

når barnet spør om en app
TikTokRobloxSnapchatMinecraftFortniteYouTubeAlle apper og spill →

Anbefalte produkter

for en roligere hverdag
Mudita KompaktKindle ScribeSmiling MindOpalBalanceHomieAlle anbefalinger →

← Til forsiden