Foreldrenes guide til skjermtid, apper, gaming, AI og sosiale medier for barn

Vær konsekvent. Et nei som av og til blir til ja, lærer barnet at mas lønner seg, og den lærdommen sitter hardt. Svar rolig og likt hver gang, gi grunnen, og si ikke ja fordi barnet maste. Da blir maset gradvis til ordentlige spørsmål.

Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?

Ingen skjerm under 2 år, maks en halv til én time for 2 til 5 år, 1 til 1,5 time for 6 til 12 år og 1,5 til 3 timer for tenåringer, ifølge Helsedirektoratets skjermråd. Tallene gjelder fritiden og er tak. Mindre er gjerne greit.

Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide

Antall timer sier mindre enn mange tror. En time Minecraft med venner i stua og en time alene med et gratisspill på mobilen gir helt ulikt resultat. Sover barnet nok, gjør leksene, treffer venner utenfor skjermen og beveger seg, kan du senke skuldrene.

Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)

Jeg har landet på nei hjemme hos oss. TikTok har den sterkeste anbefalingsalgoritmen av dem alle, og tidsbruken er selve forretningsmodellen. Jeg mener nedsiden er større enn oppsiden. Sier dere ja, finnes tidsgrense og begrenset modus i innstillingene, sett dem gjerne sammen.

Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier

13 år, og under 18 skal foreldrene ha sagt ja. Grensen er OpenAIs egen, ikke norsk lov, og den håndheves stort sett av en fødselsdato barnet taster inn selv. At tjenesten åpner på 13, betyr ikke nødvendigvis at 13 er riktig for ditt barn.

Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)

Helst ikke vanlig YouTube. Den er ikke laget for denne alderen og har reklame, feed og autoplay. Havner dere der likevel, bruk gjerne YouTube Kids eller en foreldrestyrt konto, skru av autoplay og se sammen.

Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?