Kunnskap og konkrete råd om barn og skjerm.
Du kan logge inn når som helst under Mer.
Korte svar på spørsmålene foreldre faktisk stiller. Svaret først, så begrunnelsen. Vil du vite mer, står hele resonnementet i artikkelen.
195 spørsmål
Det kan se slik ut. I en norsk studie av 1 442 småbarn kunne toåringer med mer skjermtid færre ord enn jevnaldrende, mens ettåringene ikke viste utslag. Årsaken er ikke bevist. Kanskje får barn som strever med språket, oftere en skjerm i hendene.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Helsedirektoratet anbefaler null skjerm før toårsdagen. Eneste unntak er korte videosamtaler med folk barnet kjenner. Hos de minste er det gjerne de små samtalene med en voksen skjermen tar plassen til, og det er i dem språket bygges.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Mye handler om språket. Språk bygges i samspill, med et ansikt som svarer, peking og benevning om og om igjen. En toåring lærer ord av å bruke dem sammen med noen, og tiden foran en skjerm tas gjerne fra nettopp disse små samtalene.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Ikke på samme måte. Helsedirektoratet gjør unntak for korte videosamtaler med kjente, også før toårsdagen. Et ansikt som svarer og venter på svar, er nettopp det samspillet språket bygges i, så dette er noe annet enn en video som bare strømmer forbi.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Lite, slik forskningen ser ut. En toåring lærer ord av å bruke dem sammen med noen. Ord som bare strømmer forbi fra en skjerm, fester seg dårlig. I studiene henger mer skjermtid sammen med færre ord hos toåringer, mens høytlesning henger sammen med flere.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Mer enn anbefalt. I en britisk undersøkelse av over 4 700 toåringer lå snittet på 129 minutter om dagen, over dobbelt så mye som WHO anbefaler. Barna med mest skjermtid klarte 53 prosent av ordene i en ordforrådstest, mot 65 hos barna med minst.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Les høyt, gjerne som fast del av kveldsstellet. I den norske studien hadde ett- og toåringer som ble lest mye for, større ordforråd enn jevnaldrende, mest i familiene der mor hadde kortest utdanning. Tid med en bok er også tid skjermen ikke får.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Ja. I den norske studien hadde også ettåringer som ble lest mye for, større ordforråd enn jevnaldrende. Barnet trenger ikke få med seg handlingen. Det er pekingen, lydene og de små samtalene som bygger ordene. Legg gjerne en bok klar på puta til kveldsstellet.
Fra artikkelen: Skjerm og språk: toåringer med mye skjermtid har mindre ordforråd
Vær konsekvent. Et nei som av og til blir til ja, lærer barnet at mas lønner seg, og den lærdommen sitter hardt. Svar rolig og likt hver gang, gi grunnen, og si ikke ja fordi barnet maste. Da blir maset gradvis til ordentlige spørsmål.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Fordi det av og til har virket. Belønninger som kommer uforutsigbart, sitter hardere enn de som kommer hver gang, samme mekanisme som i en spilleautomat. Gir du etter én gang av ti, har barnet lært at ti forsøk kan lønne seg.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Hjemme sier jeg «Har du noen gang fått noe når du maser?» eller «Jo mer du maser, jo mindre får du.» Begge virker så lenge de er sanne, så svaret må holdes etterpå. Et nei med hevet stemme har allerede gitt maset en reaksjon.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Med litt humor. Hjemme sier jeg med et smil: «Jeg forstår ikke sutrestemme, så du må nesten prøve igjen med vanlig stemme.» Sutrestemmen er stengt, men ønsket kan fortsatt bli hørt, så barnet får en vei ut uten å ha tapt noe.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Fordi det å gi etter lønner seg for begge i øyeblikket: Barnet får viljen sin, og du får fred. Barn merker når motstanden er lav, så er du sliten, mener jeg et kort og rolig nei er bedre enn en lang diskusjon.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Ja, når barnet har spurt ordentlig. Gjør en sak ut av det: Si ja med en gang, forklar hvorfor det passer akkurat nå, og si at du forventer at det ikke fører til mas neste gang. Kommer ønsket etter mas, holder jeg på neiet.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Det har alle gjort, og det er neste svar som teller. Si det som det er: «I går sa jeg ja da du maste, og det var feil av meg. Fra nå av gjelder det jeg sa.» Barn tåler at voksne retter seg selv.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Det lønner seg. Et barn som får vite hvorfor, maser etter min erfaring mindre. Et nei uten grunn er en vegg barnet prøver å komme rundt. Et nei med grunn kan barnet være uenig i, og uenighet er starten på en samtale.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Sjelden, særlig i sinne. Da lærer barnet at den sterkeste bestemmer, og maset kommer tilbake sammen med mobilen. En tidsgrense satt på forhånd i Skjermtid eller Family Link, sammen med barnet, holder bedre enn en mobil som tas i affekt.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Legg grensen inn i innstillingene. En tidsgrense i Skjermtid på iPhone eller Family Link på Android skrur seg på av seg selv. Sett den sammen med barnet og gi den en grunn, så blir det én samtale i stedet for en krangel hver kveld.
Fra artikkelen: Hvordan unngår jeg mas og sutring om skjerm?
Ingen skjerm under 2 år, maks en halv til én time for 2 til 5 år, 1 til 1,5 time for 6 til 12 år og 1,5 til 3 timer for tenåringer, ifølge Helsedirektoratets skjermråd. Tallene gjelder fritiden og er tak. Mindre er gjerne greit.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Rådet er nei, ingen skjerm, heller ikke en TV som står på i bakgrunnen. I denne alderen bygges hjernen i samspill med ansikter som svarer, og TV-en i rommet stjeler av samtalene språket bygges av. Unntaket er korte videosamtaler med kjente, sammen med deg.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Maks 1 til 1,5 time om dagen på fritiden, ifølge Helsedirektoratet. Det er alderen der egen mobil og de første appene melder seg, så rådet er også å vente med sosiale medier. Legg gjerne grensen inn i Skjermtid eller Family Link fra første dag.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Maks 1,5 til 3 timer om dagen på fritiden, ifølge Helsedirektoratet. Fra 13 til 15 settes grensene gjerne sammen, med ungdommen som foreslår tallet først. Fra 16 til 18 overtar ungdommen gradvis styringen selv. TikTok har selv 60 minutter som standardgrense for alle under 18.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Forskningen peker på tre kostnader ved høy bruk: dårligere søvn, alt skjermen fortrenger av lek, venner og aktivitet, og psykisk helse. Ungdom med over tre timer sosiale medier daglig har omtrent dobbel risiko for symptomer på angst og depresjon. Ved vanlig bruk er utslagene små.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Skjermtid der barnet lager noe, lærer noe eller er sammen med venner, som å bygge i Minecraft eller spille med laget. En time i en feed gir lite. Spør gjerne «Hva har du laget eller sett i dag?» heller enn hvor lenge barnet har sittet.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
La barnet foreslå tallet, og legg grensen inn i Skjermtid på iPhone eller Family Link på Android, helst fra første dag. Da håndhever systemet grensen i stedet for deg. Ligger dere langt over rådet, skru ned gradvis og la hvert nivå sette seg.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
På iPhone og iPad bruker du Skjermtid, med app-grenser og nedetid. På Android bruker du Family Link, med daglige grenser per app og leggetid. Inne i appene har TikTok Family Pairing og YouTube en autoplay-bryter. Sett det opp sammen med barnet, helst fra første dag.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Helst ikke. Helsedirektoratet råder til skjermfritt soverom om natten og skjermfri siste time før leggetid, for alle aldre. Skjermlys om kvelden holder søvnhormonet melatonin tilbake, og barn trenger mer søvn enn voksne og rammes hardere av å få for lite. Det gjelder oss voksne også.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Forklar gjerne hvorfor appene er gratis: det er barnets tid de selger, og noen av verdens flinkeste folk jobber for å ta mest mulig av den. Grensen finnes fordi søvn, venner, aktivitet og fritid er viktigere enn skjermen, og den setter dere helst sammen.
Fra artikkelen: Skjermtid for barn og ungdom, en komplett guide
Maks en halv til én time om dagen, helst mindre og helst sammen med deg, er Helsedirektoratets råd for 2 til 5 år. Regn rundt en halvtime for toåringen, opp mot en time for femåringen. Tallet er et tak, og dager uten skjerm er fint.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
NRK Super er et trygt førstevalg, siden den er redaktørstyrt, reklamefri og laget for norske barn. Andre apper måler jeg mot fem krav: laget for barn, uten reklame og kjøpepress, uten feed og autoplay, rolig tempo med tydelig slutt, og noe dere kan snakke om.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Helst ikke vanlig YouTube. Den er ikke laget for denne alderen og har reklame, feed og autoplay. Havner dere der likevel, bruk gjerne YouTube Kids eller en foreldrestyrt konto, skru av autoplay og se sammen.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Nei. Samspill med et menneske som svarer er unntaket helt ned til null år, og det er ikke den typen skjermtid jeg bekymrer meg for. FaceTime med bestemor er samvær.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Helst ikke. Jeg anbefaler ingen skjerm den siste timen før leggetid og ingen skjerm på soverommet, og det er de to rådene jeg er mest kompromissløs på. Barn i denne alderen bygger kropp og hjerne mens de sover, og skjermen stjeler lett av søvnen.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Helst ikke. En TV som alltid står på, teller også som skjerm, og den stjeler av de små samtalene språket bygges av, selv når ingen egentlig ser på den. Skru den gjerne av når ingen følger med.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Helst ikke, nettopp fordi skjermen virker så godt. Et barn som får skjerm hver gang det kjeder seg eller trenger ro, får lite øving i å kjede seg, og den øvelsen mener jeg gir mest varig verdi, for både barn og voksne.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Faste tider tar det meste av maset. Skjermtid på samme tid hver dag, for eksempel etter barnehagen mens middagen lages, gir «kan jeg se nå?» et svar på forhånd. Avtal gjerne slutten før skjermen går på: «Én episode, så dekker vi bordet sammen.»
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Med en kort grunn og en tydelig slutt. Prøv gjerne noe sånt som dette: «Skjermen sier aldri fra når det er nok. Den vil alltid ha én til. Derfor er det jeg som sier fra. Én episode til, så er det middag.»
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Nei, ta det med ro. Sykedager, flyreiser og utslitte kvelder finnes i alle familier, også i min. Hva slags skjerm betyr dessuten mer enn minuttene: Tre kvarter med en film sammen i sofaen er noe annet enn tre kvarter alene med korte videoer.
Fra artikkelen: Hvilke apper og hvor mye skjermtid er ok for en 2–5-åring?
Sjelden slik du håper. Å inndra mobilen stopper kvelden, men lærer ikke barnet å legge den bort selv. Det som virker bedre: grenser som bor i systemet og avtaler satt i fredstid.
Når barnet faktisk trenger den, ikke når presset sier det er på tide. Og første mobil trenger ikke være en smarttelefon. Tre spørsmål som betyr mer enn alderen.
Stemmen, blikket og pausene mangler, så mottakeren leser inn sin egen tone. Avsendere tror tonen når fram i nesten åtte av ti meldinger. Fasiten er litt over halvparten. Hjemme hos oss tar vi det vanskelige muntlig. Tekst er til avtaler, tull og hjerter.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Med to spørsmål før noe sendes. Kunne du sagt det ansikt til ansikt, og kunne hvem som helst ha sett det? Begge bør få ja. Øv gjerne med eksempler: Finn på tre meldinger sammen, en hyggelig, en tvilsom og en sint, og la barnet dømme.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Flytt krangelen ut av meldingene. Vanskelige ting lander tryggere i en samtale, så hjelp barnet med å planlegge hvordan den kan tas muntlig. Sinte svar kan gjerne skrives, men i notatappen, og det som fortsatt kjennes riktig dagen etter kan sendes, eller enda bedre sies.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Nei, ikke nødvendigvis. Skjermbilder finnes i alle apper, også der meldinger slettes av seg selv, og at meldingen forsvinner i appen hindrer ingen i å ta skjermbilde først. Alt som sendes kan kopieres videre, og den fortrolige meldingen er bare fortrolig så lenge vennskapet varer.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Pust, takk for tilliten og se på meldingen sammen. Kjefter du, ringer en annen forelder eller tar mobilen, lærer barnet at det var dumt å si fra. Skal barnet komme til deg neste gang også, bør terskelen være null.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Med en avtale gjort før noe skjer. Hjemme hos oss er den slik: «Får du noe ubehagelig, eller er du usikker på hva du skal skrive, kan du alltid vise det til meg. Du får aldri kjeft eller mister mobilen for å være ærlig.»
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Si fra til skolen. Den har lovfestet plikt til å handle når en elev ikke har det trygt, og mobbing som skjer digitalt teller. Forsikre barnet om at det ikke er sladring. Trusler og bilder som spres uten lov, går ofte videre til politiet.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Ja, i utgangspunktet. Bilder som seksualiserer noen under 18 år er ulovlige å ta, ha og dele, også når ungdom gjør det, og å dele krenkende bilder er straffbart. Hjemme hos oss er regelen uten gråsoner: Slike bilder sendes ikke, uansett hvem som spør.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Hjelp, uten kjeft. Press og lureri er vanlig, og et barn som presses til å sende bilder, er utsatt for noe. Hjelpen finnes: foreldrene først, så Slettmeg, som hjelper gratis med å fjerne bildet, og politiet når noen har gjort noe ulovlig.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Gjerne sammen med barnet, innimellom. Jeg anbefaler å gå gjennom apper og dialoger sammen fra tidlig alder, og å forklare at du gjør det for å kunne guide når det trengs, og at barnet skal klare mer og mer selv.
Fra artikkelen: Slik lærer du barna å kommunisere godt i meldinger og sosiale medier
Fordi mange apper er bygget for det. Fire steg gjentas til appen er blitt en vane: en trigger, ofte et varsel, en enkel handling som et sveip, en belønning du ikke kan forutsi, og en liten investering som en streak. Selvdisiplin er sjelden problemet.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Feeden er bygget som en spilleautomat. Belønningen kommer, men du vet ikke hva du får, og dopaminsystemet reagerer sterkest på nettopp belønninger vi ikke kan forutsi. Samtidig er de naturlige stoppestedene fjernet: Feeden har ingen ende, og neste video starter av seg selv.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Ja, det er en god start, men sjelden hele jobben. Varslene er den ytre triggeren, og den fjerner du i innstillingene. Etter hvert kobler appen seg til noe som allerede finnes i barnet, som kjedsomhet, og da trenger den ikke varsler lenger.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Forskjellen er hvem som bestemmer. En vane adlyder deg: Du tenker «Nå legger jeg bort mobilen», og så gjør du det. Ved en avhengighet hører du deg selv si «Nå er det nok», mens tommelen sveiper videre likevel.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Sannsynligvis ikke. Diagnosen er reservert de få som har mistet kontrollen over lang tid. De fleste barn har solid bygde vaner de aldri valgte selv. «Du er avhengig» er en merkelapp, mens «appen har bygget en vane» er noe som kan endres.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Se på hvor vanskelig det er å stoppe, heller enn å telle timer. Klarer barnet å avslutte når dere har avtalt det, om enn med litt sukking, bestemmer barnet fortsatt. Er hvert stopp en kamp, har spillet tatt styringen. Det jobber dere med sammen.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Ja, WHO har diagnosen «gaming disorder», den eneste skjermrelaterte diagnosen de har. Kjennetegnene er kontrolltap: Spillingen skyver ut alt annet og fortsetter tross tydelige negative konsekvenser, og mønsteret må vanligvis ha vart i minst tolv måneder. Den gjelder voksne også.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Ikke i seg selv. Gaming har mye bra ved seg, som det sosiale, hurtig problemløsning, samspill og latter, og det kan gi hodet en pause omtrent som sport. Så lenge det ikke eskalerer fra hobby til avhengighet, mener jeg gaming er en bra greie.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Helst uten ordet «avhengig». Forklar triksene: «Appene er laget av voksne som tjener penger på at du bruker dem mye. De bruker overraskelser så du sjekker igjen, og ting du samler på så det gjør vondt å ta pause. Du er ikke svak.»
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
Avslør triksene sammen. Spør om favorittappen: «Hva fikk deg til å åpne den? Hva håpet du å finne? Hva har du samlet som du ville savnet?» Innrøm det når du selv blir fanget: «Nå satt jeg fast i mobilen igjen.» Skru også av autoavspilling.
Fra artikkelen: Hekta: psykologien som limer oss til skjermene
En streak er en teller som vokser for hver dag du gjør noe i appen, og som nullstilles den dagen du lar være. Snapchat krever et snap begge veier hvert døgn, Duolingo teller dager på rad med øving, og mange spill teller innloggingsdager.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Fordi en streak spiller på frykten for å miste noe. Psykologer viste i 1979 at tap føles omtrent dobbelt så sterkt som en gevinst. Barnet får en liten eiendel gratis og jobber deretter hver dag for å ikke miste den. Redde brukere kommer tilbake.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
To venner holder streaken i live ved å sende hverandre et snap hvert døgn, begge veier. Ryker det en dag, forsvinner flammen. Mange barn opplever det som en forpliktelse med daglig frist, og noen låner bort passord så andre kan «streak-sitte» i ferien.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Innholdet er bra, og barnet lærer språk. Det jeg ville fulgt med på, er streaken. Den bruker samme mekanikk som Snapchat: Duolingo skriver selv at den skal bygge daglig vane og hente folk tilbake, og appen selger «streak freeze», en forsikring mot å miste den.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Spør hva som skjer hvis barnet tar en dag fri, og bare lytt. Likner svaret på panikk, er det et tegn på at streaken har tatt over vanen. Mange barn tør bare å innrømme det hjemme hos noen som lytter uten å dømme.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Tre grep. Avtal på forhånd at ingenting skjer den dagen en streak ryker, gi streakene fri når familien har fri, og flytt oppmerksomheten fra dager på rad til det barnet har lært, for eksempel «du kan 400 gloser». Er streakene allerede lange, virker samtalen fortsatt.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Jeg foreslår å gi dem fri, avtalt før ferien: «Streakene har fri når vi har fri.» Ingen lading på fjelltur for flammens skyld, ingen venner som streak-sitter med lånt passord. Første gang koster det gjerne en kveld med sure miner, deretter er det ferie igjen.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Ja, hvis barnet eier tellingen selv. Å følge med på egen fremgang, på egne premisser, øker faktisk sjansen for å nå målet. Forskjellen er om barnet selv kan hoppe over en sykedag uten at alt nullstilles. Da er det barnet som eier vanen.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Forklar at streaken er laget for at barnet skal bli redd for å miste den, fordi redde brukere kommer tilbake hver dag. Venner blir ikke borte av en dag uten snap, og spansken forsvinner ikke av en fridag. Foreslå heller å telle det barnet kan.
Fra artikkelen: Et oppgjør med streaks: selv Duolingo kan ta kontrollen over barnet ditt
Ingen norsk lov setter en ennå. Regjeringen har sagt at den planlagte 16-årsgrensen bør gjelde spillplattformer som Roblox også, men foreløpig er det bare en plan. I appen er det fødselsdatoen på kontoen som styrer innholdsnivå, chatgrenser og kontotype, så pass på at den stemmer.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Det kommer an på oppsettet og hvilke Roblox-spill barnet spiller. Med ekte fødselsdato, koblet foreldrekonto og innholdsnivåer på plass er det mye god lek der inne. La barnet spille der du kan se og høre, helst med venner, og vurder ett spill av gangen.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Formelt er det en spillplattform, men den har funksjonene til et sosialt medium: chat, venneliste, anbefalinger, kjøp inne i innholdet og daglige belønninger. Derfor plasserer Medietilsynet Roblox i samme kategori som sosiale medier, og jeg anbefaler å møte det med de samme innstillingene og samtalene.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
At spillene er designet for å holde barna spillende og få dem til å bruke penger, at flere har lootbokser, og at foreldrekontrollene ikke dekker alt. Rapporten «Roblox under radaren?» fra oktober 2026 legger hovedansvaret på spillbransjen og fraråder Roblox' egen ansiktsskanning av personvernhensyn.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Brookhaven RP: ja, lett å avslutte. Adopt Me: ja, med Robux-avtale og kjøpssperre. Dress to Impress: ja i Freeplay eller med venner, chat av, uten VIP. 99 Nights in the Forest: nei for 9 til 12 år. Clip It: nei, videofeed med kommentarer fra fremmede.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Ja, hvem som helst kan chatte, og barnet ser andres chat selv med egen chat skrudd av. Sett chatgrenser fra foreldrekontoen, og avtal et stoppsignal: Ber noen om bilder eller hemmeligheter, eller vil flytte praten til en annen app, kommer barnet til deg.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Valutaen i Roblox, kjøpt for ekte penger. Enkelte spill har en egen valuta på toppen, som «Bucks» i Adopt Me, som igjen kjøpes for Robux. Bli gjerne enige om hva Robux eventuelt kjøpes for og når, og skru på kjøpssperren med PIN i innstillingene.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Bokser du betaler for uten å vite hva du får, samme mekanisme som en spilleautomat. Medietilsynet fant dem i flere av de mest populære spillene, blant annet Adopt Me, og lootbokser alene gir 16-årsgrense i PEGI-systemet. Ta dem gjerne med i avtalen om pengebruk hjemme.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Sjekk først at fødselsdatoen på kontoen stemmer, den styrer innholdsnivå og chatgrenser. Koble så din egen foreldrekonto til og sett innholdsnivå, chatgrenser og kjøpssperre med PIN sammen med barnet. Derfra ser du hva barnet spiller og kan blokkere eller godkjenne spill til barnet fyller 16.
Fra artikkelen: Foreldreguide til Roblox: et sosialt medium som ser ut som et spill
Antall timer sier mindre enn mange tror. En time Minecraft med venner i stua og en time alene med et gratisspill på mobilen gir helt ulikt resultat. Sover barnet nok, gjør leksene, treffer venner utenfor skjermen og beveger seg, kan du senke skuldrene.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Sjelden i seg selv. En europeisk studie av 3 195 barn mellom 6 og 11 år fant at de som spilte mest, klarte seg minst like godt på skolen og med venner. Kostnaden ligger oftest i det spillingen fortrenger: søvn, lekser, venner og bevegelse.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Ofte fordi det ikke går. De store spillene er bygget av runder med tjue eller femti spillere som ikke kan settes på pause, litt som en fotballkamp midt i omgangen. Jeg anbefaler å si fra et kvarter før, så barnet får spille ferdig runden.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Avtal når det skal være slutt, og minn om det et kvarter før. For spill som går i runder passer avtalte økter gjerne bedre enn harde grenser i Skjermtid eller Family Link. De siste minuttene kan være barnets egen jobb.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Hos oss er regelen nei til kjøp inni spillet. Et digitalt antrekk har likevel verdi fordi nok folk er enige om det, som en diamant. Er det bare kult i én uke og ikke kan selges, er det rimelig å kalle det sløsing.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
PEGI-tallet svarer på om innholdet passer for alderen, altså vold, språk og skumle scener. Det svarer ikke på hvordan spillet holder på barnet eller tjener penger. EA Sports FC er merket PEGI 3 og selger samtidig kortpakker med tilfeldig innhold for ekte penger.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Det kommer an på hva som spilles og hvem som er med. Roblox har over 14 millioner brukerlagde spill, og risikoen ligger i chatten med fremmede. Sett chatten til bare venner i innstillingene. Hos oss chatter barna bare med folk de kjenner fra virkeligheten.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Se på om barnet klarer å stoppe, og hva spillingen fortrenger av søvn, lekser og venner, heller enn antall timer. Med de strengeste kriteriene oppfyller under 2 prosent av dem som spiller kravene til WHO-diagnosen «gaming disorder». Få, men alvorlig for familiene det gjelder.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Med nysgjerrighet. «Hvor lenge har du spilt?» starter et forsvar, mens «Vis meg» starter en omvisning. Den gir deg svaret på hva slags spill det er, hvem som er der inne og hvor det foregår. Prøv gjerne «Hvem av de der er vennene dine?»
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Spill der barnet blir bedre, bestemmer selv og spiller sammen med noen. Byggespill som Minecraft, eventyr med en slutt som Zelda, samarbeidsspill som It Takes Two og ferdighetsspill som Rocket League. Gratisspill på mobil bygget rundt venting og daglige oppdrag gir ofte lite tilbake.
Fra artikkelen: Guide til barn og gaming (spilling)
Det avhenger av barnet. Mye sosiale medier henger sammen med dårligere psykisk helse hos ungdom, men effektene er små i gjennomsnitt og ujevnt fordelt. Risikoen er størst over tre timer om dagen, hos jenter i tidlig tenår og der bruken går ut over søvnen.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Forskningen peker på rundt tre timer om dagen. Ungdom som bruker sosiale medier mer enn tre timer daglig, har omtrent dobbelt så høy risiko for symptomer på angst og depresjon. Sammenheng er ikke det samme som årsak, men funnet går igjen i flere studier.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Grensen kommer fra amerikansk personvernlov og bygger ikke på utviklingspsykologi, så den sier lite om hva som passer akkurat ditt barn. Jeg leser den som et minstekrav plattformene selv har satt. I Norge bruker likevel halvparten av 9- og 10-åringene sosiale medier.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Se etter fire tegn over flere uker: søvnen taper, humøret er dårligere etter bruk enn før, venner velges bort, og bruken flytter inn i det skjulte. Ett av dem kan være en vanlig uke. Flere samtidig er grunn til å ta praten og justere sammen.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Jeg har landet på nei hjemme hos oss. TikTok har den sterkeste anbefalingsalgoritmen av dem alle, og tidsbruken er selve forretningsmodellen. Jeg mener nedsiden er større enn oppsiden. Sier dere ja, finnes tidsgrense og begrenset modus i innstillingene, sett dem gjerne sammen.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Det kan gå fint, med foreldrekontrollene på. Roblox ser ut som et spill, men har chat med fremmede, egen valuta og jevnt kjøpepress. Skru på innholdsnivå, chat-styring og kjøpsgrenser, bli enige om hvilke spill som er ok, og gjerne at barnet bare spiller med venner.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
13 år i Europa, etter at grensen ble senket fra 16 i 2024. Selve appen er enkel, men dramaet bor i gruppechattene. Klassegrupper er skolegården etter skoletid, med utestengelse og skjermbilder som spres videre. Oppdateringer-fanen har dessuten kanaler og statuser, altså en slags feed.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Privat konto, meldinger fra fremmede av, posisjonsdeling av og kjøpsgrenser på. Sett appen gjerne opp sammen, side om side, så barnet vet hva som er skrudd på og hvorfor. I Instagram og TikTok kan dere også justere hva feeden serverer.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Pust rolig og takk for tilliten. Kjeft lærer fort barn å skjule bedre neste gang. La barnet beholde mobilen. Det viktigste er at barnet erfarer at det går an å snakke rolig med deg om alt. Apper og innstillinger kan dere justere sammen etterpå.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Jeg anbefaler en byttehandel: Barnet får appene dere sier ja til, mot at du alltid kan få se hva som skjer der, uten kjeft. Når svaret er nei, gi gjerne en forståelig grunn. Regn med å ta den samme rolige samtalen mange ganger.
Fra artikkelen: Guide til barn og sosiale medier
Hold grensen, men hør etter: Det barnet egentlig ber om, er å ikke stå utenfor. Du kan si nei til appen og likevel ta savnet på alvor. Slik gjør du begge deler.
Nei, vent litt til. Aldersgrensen er 13 år, og den er satt av en grunn. Her er begrunnelsen og hva du kan si når det blir diskusjon.
Ofte fordi du rømmer fra noe. Rastløshet, en kjedelig oppgave, stillheten der egne tanker melder seg, og mobilen er den nærmeste nødutgangen. Å tåle det ubehaget er en øvelse over tid. Varslene, rundt 60 om dagen, er derimot fort gjort å skru av.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Start med varslene. Skru av alle som ikke haster i det øyeblikket de kommer, så slutter mobilen å be om deg 60 ganger om dagen. Bestem så på forhånd når du skal bruke den. Da er mobilen et verktøy igjen.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Jeg anbefaler å skru av alt som ikke haster i det øyeblikket det skjer, under Innstillinger og Varslinger. Telefon, kalender og kanskje vanlige meldinger får bli. E-post, LinkedIn, Snapchat, nyheter, spill og tilbud er laget for å føles presserende uten å være det.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Fordi de tjener på at du åpner dem ofte. Oppmerksomheten din er produktet, og et varsel er appens måte å hente deg inn igjen. Si gjerne til barnet: «Appene varsler fordi de tjener på det. Nå bestemmer vi selv hvem som får avbryte oss.»
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Mer enn du merker. Bare en vibrasjon er nok: I et eksperiment falt konsentrasjonen målbart hos folk som hørte mobilen vibrere uten å sjekke den, omtrent like mye som om de hadde brukt den. Tanken «hvem var det?» koster deg fokus.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Over 25 minutter i snitt, viste en studie som fulgte kontorarbeidere gjennom arbeidsdagen. Innen de var tilbake i oppgaven, hadde de vært innom to andre. Hvert varsel du lar avbryte deg, koster altså mye mer enn sekundene det tar å lese det.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Barn leser et blikk på mobilen som at noe annet er viktigere enn dem. Foreldre som ofte lar seg avbryte slik, melder om mer uro hos barna. På restaurant maser barn mer når forelderen tar fram mobilen, og svarene blir korte og skarpe.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Mest ved å vise det selv. En forelder som lar mobilen ligge med skjermen ned og ikke reagerer når den vibrerer, viser hver dag at det går an å eie sin egen oppmerksomhet. Forklaring og gjentakelse hjelper, men eksempelet veier tyngst.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Gjerne, men sammen med barnet, og helst etter at du har tatt din egen først. Gå gjennom appene og la barnet svare på om hver av dem noen gang haster. Venner som virkelig trenger dem raskt, kan ringe, og det lærer de fort.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Legg dem i mobilens «alltid lov»-liste under fokus eller varslinger, så kommer de gjennom uansett. Vil du ha helt ro, kan de nærmeste få en egen app, som Signal eller Viber, med varsler på. Og be dem ringe hvis det haster.
Fra artikkelen: Ta tilbake kontrollen over ditt eget fokus: bli «indistractable»
Fordi barn som får en grunn, tar regelen med seg videre. «Fordi jeg sier det» gir ro i øyeblikket, men sjelden mer enn lydighet mens noen ser på. Allerede i 1967 fant forskere at foreldres forklaringer hang sammen med barnas empati og moralske utvikling.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Én setning: «Regelen er X, fordi Y.» Velg den sterkeste grunnen og la den stå. Flere grunner drukner den gode blant de halvgode. Grunnen kan peke på andre, som «Når du tar opp mobilen ved bordet, føler mormor seg mindre viktig enn en skjerm.»
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Ja, men ikke i øyeblikket. Gi grunnen én gang, rolig, og la regelen stå. Forhandlingen kan komme dagen etter, og den er verdt tiden: Barnet blir hørt og øver på å argumentere. Argumenterer barnet godt, kan du gjerne endre mening.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Har du forklart regelen og grunnen, trenger du ikke forklare på nytt. Svar rolig: «Jeg hører at du er uenig, men regelen står slik den er nå. Kom gjerne med et forslag i morgen.» Da er barnet hørt, og det finnes en vei videre.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Kort. En treåring trenger ikke et foredrag, bare en kort grunn og en trygg voksen som handler: «iPaden sover på lading i stua, så hjernen din får sove. Kom.» Forklaringen kan vokse etter hvert som barnet blir eldre, med samme regel hele veien.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Samme grense og grunn som før, bare mer detaljert. Hos oss står reglene skrevet ned. Blir datteren min på 15 frustrert over en regel, tar vi den opp og ser om den er utdatert, eller om hun er moden for å styre seg selv.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Sjelden alene. Forbud uten samtale kan gjøre det forbudte mer fristende, og bruken spretter gjerne opp igjen når ingen følger med. Det som reduserer risiko, er å snakke om innholdet, forklare, være med og gjenta det over tid.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Ikke hver gang. Gir du vanligvis grunnen, tåler barnet et «Jeg har ikke tid til å forklare nå, du får stole på at jeg har en god grunn. Vi tar det i kveld.» Bruker du setningen hver gang, slutter barnet å tro på den.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Når det haster, som når barnet løper etter en ball mot en bilvei og du roper «Stopp». Da skal barnet stoppe først, og forklaringen kommer etterpå. Avtalen om at grunnen faktisk kommer, er det som gjør at «stopp» virker den dagen det gjelder.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Prøv å si grunnen for hver regel i én setning. Klarer du ikke det, er regelen gjerne en vane fra egen barndom. «Ikke lek med maten» handler kanskje om at maten ikke skal kastes. Da blir regelen mindre, men sannere og lettere å godta.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Ofte fordi beskjeden kom én gang, mens alt annet barnet møter gjentar seg. Feeden, reklamen og vennene sier sitt mange ganger hver dag, og det som gjentas med pauser imellom, fester seg. Gjenta heller rolig og ofte, spredt over tid, enn høyere og sintere.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Ja, når maset er kunnskap med en grunn, gjentatt rolig og spredt over tid. Gjentakelse er noe av det mest solide forskningen på hukommelse har funnet: Det som møtes mange ganger, fester seg. Kritikk tåler derimot nesten ingen gjentakelser.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Flere enn du tror, helst med pauser imellom. Kunnskap som gjentas spredt over uker, huskes bedre enn det samme levert i én omgang, dokumentert i flere hundre studier. Ti gjentakelser på én kveld teller som én. Én i uka i ti uker teller som ti.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Fortsett, rolig. Et barn som vet nøyaktig hva du kommer til å si, har allerede setningen din i hodet, så jeg leser «jada, masa» som en kvittering på at budskapet er mottatt. Sagt med et halvt smil er det gjerne en felles vits.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Ofte fordi maset har blitt kritikk. «Nå sitter du med mobilen igjen» tåler nesten ingen gjentakelser, mens kunnskap som «Hjernen din trenger pauser uten input» tåler hundre. Og ta med grunnen hver gang, for regler uten grunn skaper gjerne bare motstand.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Helt uten gjentakelse går det neppe, men maset kan være ærlig og variert. Si til barnet: «Jeg kommer til å gjenta dette til det sitter, så er jeg ferdig med å mase.» Behold kjernen og bytt innpakning. Bilturversjonen, middagsversjonen, enlinjersversjonen.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Gi maset en slutt barnet selv kan utløse. Si til barnet: «Den dagen jeg ser at du gjør det uten påminnelse, er jeg ferdig med å mase om akkurat det.» Da vet barnet hva som skal til, og målet blir kunnskap barnet eier selv.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Mye fordi de gjentar seg. Det vi møter ofte, blir kjent, og det kjente kjennes sant og trygt. Reklame og algoritmer har bygget forretningsmodellen sin på at budskap trenger mange møter før de fester seg. Den samme mekanismen kan du bruke hjemme.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Fordi irritasjon henger sammen med en forventning som ikke blir møtt, og hjemme har vi flest forventninger per kvadratmeter. De fleste har vi aldri formulert, og med barna setter vi dem ofte etter det vi selv kan, flere år før barnet kan det samme.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Irritasjon henger sammen med en forventning som ikke blir møtt, sinne med et krav og skuffelse med et ønske. Kjenner du irritasjon, har et ønske blitt til en forventning, og den er din. Da kan du sjekke om den passer barnets alder.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Mindre enn vi tror. En fireåring kan rydde sammen med deg. En niåring kan huske å sette inn tallerkenen med en påminnelse. En fjortenåring husker den selv, men ikke hver dag. Det gjelder småting. Er noen slemme mot barnet, sier du fra.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Sjelden fordi barnet ikke vil. Å huske å gjøre noe senere, mens noe annet er mer spennende, er en egen ferdighet som utvikler seg gjennom hele barndommen. Arbeidsminnet vokser jevnt fra 4 til rundt 14 år, så det barnet glemmer, er oftest plassmangel.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Fordi det å avbryte noe hjernen er fullt opptatt av, på kommando, krever den delen av hjernen som blir ferdig sist. Det er en voksenforventning. Sier du heller på forhånd når runden må være over, med en liten buffer, klarer barnet det ofte.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Det finnes fire måter: prøve å endre barnet, endre din egen forventning, gå ut av rommet eller fortsette å være irritert. Den andre er den sterkeste. Let etter setningen som begynner med «Jeg forventet at», og sjekk om den er satt på voksennivå.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Prøv å si det som et ønske: «Jeg kunne ønske at du husket å sette inn tallerkenen, men jeg er ikke irritert eller sint.» Det er vanskelig å bli sint på noe du har kalt et ønske, og barnet ser en voksen sortere følelsene sine.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Fordi barn lærer gjennom gjentakelse, og evnen til å huske noe senere modnes gjennom hele barndommen. Fram til barnet gjør det selv, er påminnelsen gjerne en del av jobben din. Si den som et ønske, også for førtiende gang, så eskalerer ingenting i deg.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Ja, gjerne samme dag, for barnet lærer av det: «Jeg ble irritert, og det var ikke din skyld. Jeg forventet at du skulle huske det selv, og det er kanskje for mye for en niåring. Jeg minner deg på det, uten å være sur.»
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Ja, litt kjedsomhet er gjerne bra. Når ingenting skjer, skrur hjernen på et eget nettverk som rydder i minner, spiller gjennom fremtiden og ruger på ideer. Barn som får kjede seg, øver på å være i eget hode.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Den bytter oppgave. Et nettverk forskere kaller hjernens standardmodus jobber mer når du ikke gjør noe spesielt. Det sorterer minner, spiller gjennom samtaler og planer og lar ideer modne. Hjernen bruker omtrent like mye energi da som når du løser mattestykker.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Mye tyder på det, selv om forsøkene er gjort på voksne. Folk som fikk en kjedelig oppgave i pausen, ble målbart mer kreative etterpå enn de som jobbet konsentrert eller bare hvilte. Kjedsomheten dytter trolig hjernen over i dagdrømming, og dagdrømmingen gjør jobben.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Helst noe som lar kjedsomheten stå ubesvart, uten aktivitetsforslag. Prøv gjerne «Så fint, da er noe på vei». Forklar kort hvorfor: «Hjernen din har en egen jobbemodus som bare starter når du kjeder deg litt. Da finner den på nye ideer.»
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Ja, det kan være greit. Forskningen er ikke et argument for å nekte barn skjerm i bilen. Hjemme hos oss sier jeg likevel noen ganger nei til musikk på langturer, og etter litt klaging kommer ofte samtaler og tull vi aldri ville fått ellers.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Litt pause fra lyden kan være lurt. Hjernen rydder i minner og ruger på ideer først når ingenting annet står på. Med podkast fra senga og musikk på skoleveien får den sjelden sjansen. Én fast time om dagen uten lyd kan hjelpe.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
La kjedsomheten stå litt. Faste tider helt uten input hjelper: ingen skjerm, ingen podkast, ingen musikk. Hos oss er det første time om morgenen, siste timen før legging og alle måltider. Klagingen dør oftest ut, og det som kommer etterpå er gjerne overraskende bra.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Fordi stillhet med egne tanker er ubehagelig for mange av oss. Da forskere ba folk sitte alene med tankene i et kvarter, valgte mange heller små elektriske støt. Det samme ubehaget får oss til å tette hullene med podkast og mobil.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Mer enn det du sier. Barn gjør som du gjør, og står du i kassakøen med mobilen oppe, lærer de at ventetid skal fylles. Velg gjerne én fast ventesituasjon der mobilen blir i lomma. Barna trenger ingen beskjed, de legger merke til det selv.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Ikke lenge. Facebook åpnet for alle over 13 år i 2006, iPhonen kom få måneder senere, og da fantes det ikke én studie på hva sosiale medier gjør med en tenåring over tid. De store studiene kom først et tiår senere.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Det handler lite om å være sterk eller svak. Følelsesliv, vennegjeng og tilfeldigheter spiller inn, og appene er bygget etter en oppskrift for å holde på oss. Mange av oss foreldre skroller selv i senga klokka ett, uten at det sier noe om karakteren vår.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Appene er i hvert fall sterkere. De barna møter, er finslipt gjennom tjue år med målinger av hva som holder oss i feeden, mens det vi møtte i 2006 var studentprosjekter. Samtidig finnes kunnskapen om hva som hjelper nå, og den hadde ikke vi.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Den er mer nyansert enn avisoverskriftene. De store analysene finner mindre effekter enn mange tror, og de avhenger av hvordan man måler. Det mest oppløftende er at foreldre som snakker med barnet om skjermbruk og setter grenser sammen, ser ut til å gjøre en forskjell.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Forbud alene ser ut til å virke dårligere enn å engasjere seg. Foreldre som snakker om appene, forklarer reglene og setter grenser sammen med barnet, er forbundet med mindre problematisk bruk enn foreldre som bare forbyr. Guiding ser ut til å virke.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Ja, og du trenger ikke være ferdig utlært først. Barn gjør som du gjør, så det som lærer dem mest, er å se deg jobbe med din egen bruk: «Jeg legger mobilen på kjøkkenet nå, ellers blir det ikke lesing på meg.»
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Start med din egen historie. Fortell om timen som forsvant, eller noe du skrev og angret på. Barn hører bedre på «dette skjedde meg» enn på «dette kan skje deg», og det blir mindre skamfullt å ta imot grenser fra en som strever selv.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Gi regelen en grunn, gjerne din egen historie. Finn den ene regelen du skulle ønske en voksen hadde gitt deg som barn, skriv den ned og del den med barnet slik. En regel med en forklaring er lettere å ta imot enn en regel alene.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Be om en omvisning. Velg appen barnet bruker mest og du forstår minst, og la barnet vise deg hva som er gøy og hva som dukker opp i feeden. Du lærer mer av runden enn av teorien, og barnet ser at du er nysgjerrig.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Mer enn deg, og ofte mer enn en travel hverdag gir rom for. Et førskolebarn trenger 10 til 13 timer, et skolebarn 9 til 11 og en tenåring 8 til 10. Det beste grepet er en fast leggetid med plass til nok søvn.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Barn bygger hjernen mens de sover, og trenger mer søvn enn voksne. Den dype søvnen reparerer kroppen og fester det barnet lærte i løpet av dagen, og drømmesøvnen bearbeider følelser og inntrykk. Et barn som har sovet for lite, har tyngre for å lære.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Helst ja. Kroppsklokka går seg til når dagene ligner på hverandre. To timer ekstra på søndag kjennes for kroppen som to tidssoner vestover, og mandag skal du hjem igjen. Viktigst er å stå opp til omtrent samme tid, også i helgen.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Fordi kroppsklokka flytter seg senere i tenårene. De blir trøtte senere, trenger 8 til 10 timer, og skolen drar dem opp før kroppen er klar. Da tar de igjen søvn i helgen, og mandag blir enda tyngre. Litt ekstra empati er kanskje på sin plass.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Jeg anbefaler en skjermfri time før leggetid og at mobilen sover utenfor soverommet. Skarpt lys tett på ansiktet holder melatoninet tilbake, så kroppen venter med å bli trøtt. I ett forsøk utsatte lesing på lysende nettbrett melatoninet med rundt halvannen time.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Ja. Kjernetemperaturen må falle omtrent én grad for at du skal sovne, og den varme dusjen hjelper kroppen å slippe ut varme etterpå. Varmen åpner blodårene i huden. Dusj en times tid før leggetid. I studiene sovnet folk nesten ti minutter raskere.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Rundt 18 grader, litt kjøligere enn de fleste har det. Kroppen må kjøle seg ned for å sovne, og et for varmt rom er en vanlig grunn til at barn ligger og vrir seg. Luft gjerne før leggetid. Det skal kjennes litt svalt under dyna.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Helst tidlig på dagen. Koffein har en halveringstid på fem til seks timer, så halvparten av kaffen fra klokka 15:00 er fortsatt i kroppen klokka 21:00. I ett forsøk ga koffein seks timer før leggetid målbart dårligere søvn. For tenåringen gjelder samme regnestykke med energidrikk.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Ta gjerne bort kravet om å sove. «Nå må du sove, ellers blir du trøtt i morgen» lærer barnet å ligge og kjenne etter om søvnen kommer. Prøv heller «Du trenger ikke sove. Bare ligg og hvil deg, så kommer søvnen av seg selv».
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Et lett kveldsmåltid er ingen fare. Det er den store, sene middagen som kan koste litt søvn, fordi kroppen får mye å jobbe med. I en studie hadde de som spiste innen tre timer før leggetid, oftere nattlige oppvåkninger enn de som spiste tidligere.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Ikke i seg selv. Jeg ville ikke tatt den fra barnet. Det jeg vil unngå, er at den blir førstevalget når noe gjør vondt. Da mister barnet øvelsen i å bli forstått av et menneske som ikke automatisk er enig.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Det gjelder en mindre gruppe, ofte sårbare barn. Blant norske barn mellom 9 og 16 bruker 15 % AI til helseråd eller til å dele bekymringer. Av dem som gjør det, sier en av fire at AI forstår dem bedre enn folk flest.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Oftest handler det om terskel. Chatboten er våken klokka 23:40, har ikke hatt en tung dag, blir ikke skuffet eller redd på barnets vegne og avbryter ikke. Det er egenskaper ved et produkt, og de er vanskelige å konkurrere med for et menneske.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Det vet ingen ennå. Barn som bruker AI daglig eller ukentlig, oppgir mer ensomhet enn de som bruker den sjelden, men det kan like gjerne være at ensomme barn oftere snakker med chatboten. Et barn som bruker den mye, trenger kanskje flere mennesker rundt seg.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Nei. Dette er chatboter laget for å være noen å snakke med, og fagfolk som har vurdert dem, mener de ikke er trygge for noen under 18. Character.AI har selv stengt de åpne samtalene for mindreårige. Vanlige AI-verktøy som ChatGPT er en annen sak.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Ja. En av seks barn som har brukt en AI-chatbot, har fått upassende innhold fra den, og bare en av tre av dem sa fra til en voksen. Avtal gjerne på forhånd at barnet viser deg slikt uten å få kjeft eller miste noe.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Legg inn en fast instruks om å holde igjen på medholdet og si imot når den er uenig. I ChatGPT ligger feltet under Innstillinger, Personalisering og «Egendefinerte instruksjoner», og da gjelder den alle nye samtaler. Den er minst like nyttig på barnets konto.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Tre ting avgjør terskelen: at du er tilgjengelig, at reaksjonen din er forutsigbar og at ærlighet ikke koster barnet noe. Mange starter med en fast periode uten mobil hver dag, gjerne godnatt-runden, der barnet vet at du er å få tak i.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
Jeg ville ikke det. Den er grei til praktiske ting og til å tenke høyt. Si heller at når noe er vondt, vil du at barnet snakker med deg eller en annen trygg voksen. Et menneske som kjenner barnet, kan se hvordan det har det.
Fra artikkelen: Når barnet betror seg til AI i stedet for til deg
For de aller fleste barn er det ikke farlig, men slik jeg ser det en kortsiktig bjørnetjeneste. En chatbot som er der hele døgnet og nesten alltid gir barnet rett, tar bort øvelsen i å bli forstått av noen som ser saken annerledes.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Fordi den ble belønnet for det under opplæringen. Modellene læres opp med tilbakemeldinger fra mennesker, som gir høyest score til svar de liker. Forskere ved Stanford målte utslaget: Chatboter ga medhold 49 % oftere enn mennesker, også når brukeren hadde såret noen.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Særlig på to måter, slik jeg leser forskningen. En chatbot som gir medhold, gjør barnet sikrere på eget standpunkt og mindre villig til å ordne opp etter en krangel. Og en som serverer svarene på leksene, gjør at barnet lærer mindre enn uten AI.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Ja, hvis den gir hint i stedet for svar. Elever som øvde på matte med en vanlig ChatGPT, gjorde det 17 % dårligere på prøven enn elever uten AI, mens en versjon som bare ga hint, så ut til å ta bort skaden.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Koble din og barnets konto i ChatGPT og åpne foreldrekontrollen. Der ville jeg først satt «Study Mode» som standard for nye samtaler, så modellen stiller spørsmål og gir hint i stedet for ferdige svar. Det er grepet jeg ville begynt med.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Gi den en fast instruks om det. Chatboter følger som regel instruksjoner, også en om å si imot når du tar feil. Legg den inn fast på kontoen, så gjelder den i alle nye samtaler. På barnets konto ville jeg gjort det sammen med barnet.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Helst ikke. Når noe er vanskelig, trenger vi mennesker som kjenner oss og forstår følelser på en måte roboter ikke gjør. Hjemme hos oss er regelen at barna kommer til oss før de spør en chatbot om det som gjør vondt.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Ja, ganske vanlig. I en amerikansk undersøkelse hadde 72 % av tenåringene prøvd en AI-kompanjong, og 33 % hadde tatt opp noe alvorlig med chatboten i stedet for med et menneske. Fagfolk som vurderte appene, mener de ikke er trygge for noen under 18.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Ja, med noen rammer. Hjemme hos oss er AI lov til skolearbeid så lenge den ikke serverer svarene, og til alt som er kreativt. Barna skal leve med verktøyet hele livet, og jeg vil heller at de lærer det med åpne øyne enn i smug.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Ja, helst på selve mobilen. AI finnes også i Snapchat, WhatsApp og nettleseren, så stilletimene i ChatGPT stopper bare én app. På iPhone heter det Nedetid i Skjermtid, på Android ligger det i Family Link, gjerne fra kveldsgrensen og fram til morgenen.
Fra artikkelen: AI er ikke vennen din
Be den om det, med en fast instruks den husker. Her er teksten du kan lime inn, og hvor den limes inn i ChatGPT, Claude, Gemini og de andre.
13 år, og under 18 skal foreldrene ha sagt ja. Grensen er OpenAIs egen, ikke norsk lov, og den håndheves stort sett av en fødselsdato barnet taster inn selv. At tjenesten åpner på 13, betyr ikke nødvendigvis at 13 er riktig for ditt barn.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Gjerne, etter at barnet har prøvd selv. I en studie gjorde elever som øvde med vanlig AI-chat det 17 % dårligere på eksamen enn de uten AI. De som bare fikk hint, klarte seg like godt. ChatGPTs «Study Mode» gir hint i stedet for svar.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Ja. Du inviterer barnets konto fra din og styrer innstillingene derfra: stilletimer, «Study Mode» som standard så den gir hint i stedet for svar, minne og modelltrening av så samtalene verken bygger en profil eller trener modellen, og bildegenerering og stemmemodus av etter alder.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Nei. Du styrer innstillingene, men samtalene får du ikke se. Det er et bevisst valg fra OpenAI, og jeg mener det er riktig. Barnet trenger et rom til å spørre om noe flaut. Oppdager systemet tegn på alvorlig krise, blir du kontaktet.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Ikke uten å sjekke. AI tar feil i samme tonefall som når den har rett, og bare ett av tre barn forstår at den ikke pålitelig skiller fakta fra oppspinn. La gjerne barnet spørre den om noe barnet kan godt, og se om svaret stemmer.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Fordi den læres opp med tilbakemeldinger fra mennesker som gir best score til svar de liker. I en studie ga språkmodeller brukeren medhold rundt 50 % oftere enn mennesker. Be den si ifra når den er uenig, og legg instruksen inn fast på barnets konto.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Jeg ville vært forsiktig. Barn som søker til chatboten med bekymringer, er ofte ensomme eller sårbare, og AI er trent til å gi dem medhold. Hjemme hos oss er AI aldri stedet man går med noe som gjør vondt. Be barnet komme til deg først.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Nei. Aldersgrensen er 18, og en risikovurdering fra Common Sense Media og Stanford konkluderte med at AI-kompanjonger, chatboter laget for å være en person, ikke er trygge for noen under 18. Character.AI stengte de åpne samtalene for mindreårige. Vanlige AI-verktøy som ChatGPT er noe annet.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
Ikke uten Snapchat+. My AI ligger øverst i chatlisten uten at noen har valgt den, og den har ingen egen aldersgrense. Det enkleste er å regne den som en del av appen når dere avgjør om barnet skal ha Snapchat i det hele tatt.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
I barneskolen stort sett ikke. Utdanningsdirektoratet anbefaler at elever på 1. til 7. trinn i all hovedsak ikke får tilgang til AI, forsiktig bruk på ungdomstrinnet og at videregående lærer å bruke den. Rådene er ikke lov, men et nyttig utgangspunkt for reglene hjemme.
Fra artikkelen: Guide til barn og bruk av AI (KI)
