Kunnskap og konkrete råd om barn og skjerm.
Du kan logge inn når som helst under Mer.
Korte svar på spørsmålene foreldre faktisk stiller. Svaret først, så begrunnelsen. Vil du vite mer, står hele resonnementet i artikkelen.
55 spørsmål
Fordi barn som får en grunn, tar regelen med seg videre. «Fordi jeg sier det» gir ro i øyeblikket, men sjelden mer enn lydighet mens noen ser på. Allerede i 1967 fant forskere at foreldres forklaringer hang sammen med barnas empati og moralske utvikling.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Én setning: «Regelen er X, fordi Y.» Velg den sterkeste grunnen og la den stå. Flere grunner drukner den gode blant de halvgode. Grunnen kan peke på andre, som «Når du tar opp mobilen ved bordet, føler mormor seg mindre viktig enn en skjerm.»
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Ja, men ikke i øyeblikket. Gi grunnen én gang, rolig, og la regelen stå. Forhandlingen kan komme dagen etter, og den er verdt tiden: Barnet blir hørt og øver på å argumentere. Argumenterer barnet godt, kan du gjerne endre mening.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Har du forklart regelen og grunnen, trenger du ikke forklare på nytt. Svar rolig: «Jeg hører at du er uenig, men regelen står slik den er nå. Kom gjerne med et forslag i morgen.» Da er barnet hørt, og det finnes en vei videre.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Kort. En treåring trenger ikke et foredrag, bare en kort grunn og en trygg voksen som handler: «iPaden sover på lading i stua, så hjernen din får sove. Kom.» Forklaringen kan vokse etter hvert som barnet blir eldre, med samme regel hele veien.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Samme grense og grunn som før, bare mer detaljert. Hos oss står reglene skrevet ned. Blir datteren min på 15 frustrert over en regel, tar vi den opp og ser om den er utdatert, eller om hun er moden for å styre seg selv.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Sjelden alene. Forbud uten samtale kan gjøre det forbudte mer fristende, og bruken spretter gjerne opp igjen når ingen følger med. Det som reduserer risiko, er å snakke om innholdet, forklare, være med og gjenta det over tid.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Ikke hver gang. Gir du vanligvis grunnen, tåler barnet et «Jeg har ikke tid til å forklare nå, du får stole på at jeg har en god grunn. Vi tar det i kveld.» Bruker du setningen hver gang, slutter barnet å tro på den.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Når det haster, som når barnet løper etter en ball mot en bilvei og du roper «Stopp». Da skal barnet stoppe først, og forklaringen kommer etterpå. Avtalen om at grunnen faktisk kommer, er det som gjør at «stopp» virker den dagen det gjelder.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Prøv å si grunnen for hver regel i én setning. Klarer du ikke det, er regelen gjerne en vane fra egen barndom. «Ikke lek med maten» handler kanskje om at maten ikke skal kastes. Da blir regelen mindre, men sannere og lettere å godta.
Fra artikkelen: «Fordi jeg sier det» varer bare til du går ut av rommet
Ofte fordi beskjeden kom én gang, mens alt annet barnet møter gjentar seg. Feeden, reklamen og vennene sier sitt mange ganger hver dag, og det som gjentas med pauser imellom, fester seg. Gjenta heller rolig og ofte, spredt over tid, enn høyere og sintere.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Ja, når maset er kunnskap med en grunn, gjentatt rolig og spredt over tid. Gjentakelse er noe av det mest solide forskningen på hukommelse har funnet: Det som møtes mange ganger, fester seg. Kritikk tåler derimot nesten ingen gjentakelser.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Flere enn du tror, helst med pauser imellom. Kunnskap som gjentas spredt over uker, huskes bedre enn det samme levert i én omgang, dokumentert i flere hundre studier. Ti gjentakelser på én kveld teller som én. Én i uka i ti uker teller som ti.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Fortsett, rolig. Et barn som vet nøyaktig hva du kommer til å si, har allerede setningen din i hodet, så jeg leser «jada, masa» som en kvittering på at budskapet er mottatt. Sagt med et halvt smil er det gjerne en felles vits.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Ofte fordi maset har blitt kritikk. «Nå sitter du med mobilen igjen» tåler nesten ingen gjentakelser, mens kunnskap som «Hjernen din trenger pauser uten input» tåler hundre. Og ta med grunnen hver gang, for regler uten grunn skaper gjerne bare motstand.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Helt uten gjentakelse går det neppe, men maset kan være ærlig og variert. Si til barnet: «Jeg kommer til å gjenta dette til det sitter, så er jeg ferdig med å mase.» Behold kjernen og bytt innpakning. Bilturversjonen, middagsversjonen, enlinjersversjonen.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Gi maset en slutt barnet selv kan utløse. Si til barnet: «Den dagen jeg ser at du gjør det uten påminnelse, er jeg ferdig med å mase om akkurat det.» Da vet barnet hva som skal til, og målet blir kunnskap barnet eier selv.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Mye fordi de gjentar seg. Det vi møter ofte, blir kjent, og det kjente kjennes sant og trygt. Reklame og algoritmer har bygget forretningsmodellen sin på at budskap trenger mange møter før de fester seg. Den samme mekanismen kan du bruke hjemme.
Fra artikkelen: «Jada, masa»: gjentakelser som hjelper barna
Fordi irritasjon henger sammen med en forventning som ikke blir møtt, og hjemme har vi flest forventninger per kvadratmeter. De fleste har vi aldri formulert, og med barna setter vi dem ofte etter det vi selv kan, flere år før barnet kan det samme.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Irritasjon henger sammen med en forventning som ikke blir møtt, sinne med et krav og skuffelse med et ønske. Kjenner du irritasjon, har et ønske blitt til en forventning, og den er din. Da kan du sjekke om den passer barnets alder.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Mindre enn vi tror. En fireåring kan rydde sammen med deg. En niåring kan huske å sette inn tallerkenen med en påminnelse. En fjortenåring husker den selv, men ikke hver dag. Det gjelder småting. Er noen slemme mot barnet, sier du fra.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Sjelden fordi barnet ikke vil. Å huske å gjøre noe senere, mens noe annet er mer spennende, er en egen ferdighet som utvikler seg gjennom hele barndommen. Arbeidsminnet vokser jevnt fra 4 til rundt 14 år, så det barnet glemmer, er oftest plassmangel.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Fordi det å avbryte noe hjernen er fullt opptatt av, på kommando, krever den delen av hjernen som blir ferdig sist. Det er en voksenforventning. Sier du heller på forhånd når runden må være over, med en liten buffer, klarer barnet det ofte.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Det finnes fire måter: prøve å endre barnet, endre din egen forventning, gå ut av rommet eller fortsette å være irritert. Den andre er den sterkeste. Let etter setningen som begynner med «Jeg forventet at», og sjekk om den er satt på voksennivå.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Prøv å si det som et ønske: «Jeg kunne ønske at du husket å sette inn tallerkenen, men jeg er ikke irritert eller sint.» Det er vanskelig å bli sint på noe du har kalt et ønske, og barnet ser en voksen sortere følelsene sine.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Fordi barn lærer gjennom gjentakelse, og evnen til å huske noe senere modnes gjennom hele barndommen. Fram til barnet gjør det selv, er påminnelsen gjerne en del av jobben din. Si den som et ønske, også for førtiende gang, så eskalerer ingenting i deg.
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Ja, gjerne samme dag, for barnet lærer av det: «Jeg ble irritert, og det var ikke din skyld. Jeg forventet at du skulle huske det selv, og det er kanskje for mye for en niåring. Jeg minner deg på det, uten å være sur.»
Fra artikkelen: Hvorfor blir jeg så irritert på barna?
Ja, litt kjedsomhet er gjerne bra. Når ingenting skjer, skrur hjernen på et eget nettverk som rydder i minner, spiller gjennom fremtiden og ruger på ideer. Barn som får kjede seg, øver på å være i eget hode.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Den bytter oppgave. Et nettverk forskere kaller hjernens standardmodus jobber mer når du ikke gjør noe spesielt. Det sorterer minner, spiller gjennom samtaler og planer og lar ideer modne. Hjernen bruker omtrent like mye energi da som når du løser mattestykker.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Mye tyder på det, selv om forsøkene er gjort på voksne. Folk som fikk en kjedelig oppgave i pausen, ble målbart mer kreative etterpå enn de som jobbet konsentrert eller bare hvilte. Kjedsomheten dytter trolig hjernen over i dagdrømming, og dagdrømmingen gjør jobben.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Helst noe som lar kjedsomheten stå ubesvart, uten aktivitetsforslag. Prøv gjerne «Så fint, da er noe på vei». Forklar kort hvorfor: «Hjernen din har en egen jobbemodus som bare starter når du kjeder deg litt. Da finner den på nye ideer.»
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Ja, det kan være greit. Forskningen er ikke et argument for å nekte barn skjerm i bilen. Hjemme hos oss sier jeg likevel noen ganger nei til musikk på langturer, og etter litt klaging kommer ofte samtaler og tull vi aldri ville fått ellers.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Litt pause fra lyden kan være lurt. Hjernen rydder i minner og ruger på ideer først når ingenting annet står på. Med podkast fra senga og musikk på skoleveien får den sjelden sjansen. Én fast time om dagen uten lyd kan hjelpe.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
La kjedsomheten stå litt. Faste tider helt uten input hjelper: ingen skjerm, ingen podkast, ingen musikk. Hos oss er det første time om morgenen, siste timen før legging og alle måltider. Klagingen dør oftest ut, og det som kommer etterpå er gjerne overraskende bra.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Fordi stillhet med egne tanker er ubehagelig for mange av oss. Da forskere ba folk sitte alene med tankene i et kvarter, valgte mange heller små elektriske støt. Det samme ubehaget får oss til å tette hullene med podkast og mobil.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Mer enn det du sier. Barn gjør som du gjør, og står du i kassakøen med mobilen oppe, lærer de at ventetid skal fylles. Velg gjerne én fast ventesituasjon der mobilen blir i lomma. Barna trenger ingen beskjed, de legger merke til det selv.
Fra artikkelen: Kjeder du deg? Bra!
Ikke lenge. Facebook åpnet for alle over 13 år i 2006, iPhonen kom få måneder senere, og da fantes det ikke én studie på hva sosiale medier gjør med en tenåring over tid. De store studiene kom først et tiår senere.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Det handler lite om å være sterk eller svak. Følelsesliv, vennegjeng og tilfeldigheter spiller inn, og appene er bygget etter en oppskrift for å holde på oss. Mange av oss foreldre skroller selv i senga klokka ett, uten at det sier noe om karakteren vår.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Appene er i hvert fall sterkere. De barna møter, er finslipt gjennom tjue år med målinger av hva som holder oss i feeden, mens det vi møtte i 2006 var studentprosjekter. Samtidig finnes kunnskapen om hva som hjelper nå, og den hadde ikke vi.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Den er mer nyansert enn avisoverskriftene. De store analysene finner mindre effekter enn mange tror, og de avhenger av hvordan man måler. Det mest oppløftende er at foreldre som snakker med barnet om skjermbruk og setter grenser sammen, ser ut til å gjøre en forskjell.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Forbud alene ser ut til å virke dårligere enn å engasjere seg. Foreldre som snakker om appene, forklarer reglene og setter grenser sammen med barnet, er forbundet med mindre problematisk bruk enn foreldre som bare forbyr. Guiding ser ut til å virke.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Ja, og du trenger ikke være ferdig utlært først. Barn gjør som du gjør, så det som lærer dem mest, er å se deg jobbe med din egen bruk: «Jeg legger mobilen på kjøkkenet nå, ellers blir det ikke lesing på meg.»
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Start med din egen historie. Fortell om timen som forsvant, eller noe du skrev og angret på. Barn hører bedre på «dette skjedde meg» enn på «dette kan skje deg», og det blir mindre skamfullt å ta imot grenser fra en som strever selv.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Gi regelen en grunn, gjerne din egen historie. Finn den ene regelen du skulle ønske en voksen hadde gitt deg som barn, skriv den ned og del den med barnet slik. En regel med en forklaring er lettere å ta imot enn en regel alene.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Be om en omvisning. Velg appen barnet bruker mest og du forstår minst, og la barnet vise deg hva som er gøy og hva som dukker opp i feeden. Du lærer mer av runden enn av teorien, og barnet ser at du er nysgjerrig.
Fra artikkelen: Vi var eksperimentet: barna våre er runde to
Mer enn deg, og ofte mer enn en travel hverdag gir rom for. Et førskolebarn trenger 10 til 13 timer, et skolebarn 9 til 11 og en tenåring 8 til 10. Det beste grepet er en fast leggetid med plass til nok søvn.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Barn bygger hjernen mens de sover, og trenger mer søvn enn voksne. Den dype søvnen reparerer kroppen og fester det barnet lærte i løpet av dagen, og drømmesøvnen bearbeider følelser og inntrykk. Et barn som har sovet for lite, har tyngre for å lære.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Helst ja. Kroppsklokka går seg til når dagene ligner på hverandre. To timer ekstra på søndag kjennes for kroppen som to tidssoner vestover, og mandag skal du hjem igjen. Viktigst er å stå opp til omtrent samme tid, også i helgen.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Fordi kroppsklokka flytter seg senere i tenårene. De blir trøtte senere, trenger 8 til 10 timer, og skolen drar dem opp før kroppen er klar. Da tar de igjen søvn i helgen, og mandag blir enda tyngre. Litt ekstra empati er kanskje på sin plass.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Jeg anbefaler en skjermfri time før leggetid og at mobilen sover utenfor soverommet. Skarpt lys tett på ansiktet holder melatoninet tilbake, så kroppen venter med å bli trøtt. I ett forsøk utsatte lesing på lysende nettbrett melatoninet med rundt halvannen time.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Ja. Kjernetemperaturen må falle omtrent én grad for at du skal sovne, og den varme dusjen hjelper kroppen å slippe ut varme etterpå. Varmen åpner blodårene i huden. Dusj en times tid før leggetid. I studiene sovnet folk nesten ti minutter raskere.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Rundt 18 grader, litt kjøligere enn de fleste har det. Kroppen må kjøle seg ned for å sovne, og et for varmt rom er en vanlig grunn til at barn ligger og vrir seg. Luft gjerne før leggetid. Det skal kjennes litt svalt under dyna.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Helst tidlig på dagen. Koffein har en halveringstid på fem til seks timer, så halvparten av kaffen fra klokka 15:00 er fortsatt i kroppen klokka 21:00. I ett forsøk ga koffein seks timer før leggetid målbart dårligere søvn. For tenåringen gjelder samme regnestykke med energidrikk.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Ta gjerne bort kravet om å sove. «Nå må du sove, ellers blir du trøtt i morgen» lærer barnet å ligge og kjenne etter om søvnen kommer. Prøv heller «Du trenger ikke sove. Bare ligg og hvil deg, så kommer søvnen av seg selv».
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
Et lett kveldsmåltid er ingen fare. Det er den store, sene middagen som kan koste litt søvn, fordi kroppen får mye å jobbe med. I en studie hadde de som spiste innen tre timer før leggetid, oftere nattlige oppvåkninger enn de som spiste tidligere.
Fra artikkelen: Vitenskapen bak god søvn
